Turen til Gran Canaria

Høstferieturen gikk i år til Gran Canaria – igjen. Det er ikke første gang vi har vært der, og slik det er når man reiser tilbake igjen, lærer vi av gamle feil..

Vi ville på sørsiden, eventuelt til sørvest-delen av Gran Canaria. Og stedet vi fant et godt tilbud på var Puerto De Mogan, på selveste “gromhotellet” Cordial. Randi på “Randis tanker” har vist meg hotellet, og da tilbudet om en uke der til en overkommelig pris, ble jeg ivrig. Med frokost hver dag ble prisen på litt over 5000 kr pr hode. :-) Med fly og buss  til og fra osv.

Vi koste oss glugg ihjel med de flotte frokostene, og med sparkesykkel i bagasjen trillet vi enkelt ned til stranden og fortausrestaurantene på stranpromenaden. Gode feriedager hadde vi.

En dag leide vi bil. Vi pleier å gjøre det. Da sitter jeg med kamera i hånden og knipser.. Nydelig vær hadde vi den dagen også, og turen gikk til Nublo-toppen. Kjæresten insisterte på å gå til toppen, mens jeg stopper halvveis der det begynner å bli vanskelig…

Jeg sitter lenge og koser meg i sola, mens han hadde ramlet på rumpa på nedturen. Stolt viser ham meg bildene fra toppen, men han klaget litt over fallet.. Ut over dagen og kvelden ble blåmerket på rumpa større, og det gjorde fryktelig vondt. Han fikk en kjempeblåmerke som han kommer til å slite med en stund.. Denne episoden førte til at helhetsinntrykket fra denne ferien ble ikke fullt så godt. Men lærdom får vi ta; vi er ikke like raske til bens noen av oss lenger, så vi får minne hverandre på at vi må være forsiktige!

Godt at rumpa ikke var laget av glass….

Posted in carpe diem, ferie, kjæreste, minner | Tagged , | 13 Comments

Jippi! :-)

Det går framover, på mange måter nå for tiden! Og da er det god grunn til å ta sats og rope et Jippi! :-)

Benet blir bedre, og jeg blir sterkere til å gå på den. At jeg kan fullbelaste gjør en kjempeforskjell! Nå går jeg godt med en krykke, og jeg får til også å gå uten krykker hvis jeg konsentrerer meg om hvert skritt. Er jeg sliten halter jeg mer, og da bruker jeg en av dem.

Jeg går ned i vekt! :-) Grete Roede-kurs på nettet gjør susen! Jeg fører inn alt jeg spiser i tabellene som er på internettsiden, og jeg får oppfølging av en nettveileder. Dette er internettversjonen, noe som passer meg som er halt og skakk.. Over tre kilo lettere, og nå ser jeg at det gir resultat med at buksa blir romslig og folk begynner å kommentere at jeg er tynnere. Det er morsomt! 😀

Jippi, for vi har bestilt sydentur igjen, og at jeg er frisk nok til å tro at dette kan bli godt og fint! For noen måneder siden ville det være for slitsomt for meg å gjennomføre en sånn tur. På et ben, liksom.. Men nå er jeg ved godt mot og tror det skal gå bra! Jeg har lett etter passet mitt de siste fire dagene, og det har vært frustrerende og ikke finne det. Borte vekk, som i en sekk.. Men i dag bestemte jeg meg for at jeg skulle melde det som tapt og bestille nytt hos Politiet. Så nå er også det gjort! Deilig! :-)

Hele “pass-historien” min kom opp hos politiet, og de kunne fortelle at jeg har mistet passet mitt to ganger før, så hvis det blir en fjerde gang kommer jeg til å få et pass med kortere varighet på. Neida, jeg planlegger ikke å miste det igjen, så jeg håper ikke det kommer til å skje! Har du hørt om andre som har fått en sånn beskjed om utsteding av pass? Sist gang jeg mistet passet var i 2004. Gangen før var i 1996 eller noe sånt. Det skjer ikke hvert år heller, akkurat… Jeg kan faktisk huske at jeg har lett ganske frenetisk etter det før og ikke funnet. Er jeg alene om slike utfordringer med å holde orden på hvor passer er?

Posted in carpe diem, ferie, gleder, helse, kosthold, Uncategorized | Tagged , , , | 12 Comments

Septembernytt

Året går sin gang, og jeg blir sakte bedre i benet mitt. Hurra! :-) 

På mandag var jeg til kontroll med røntgenbilde på sykehuset, og endelig kom den beskjeden jeg har ventet på så lenge; Jeg kan belaste fullt, og ortosen kan pensjoneres!

Jippi! :-) Det er en god grunn til å heve flagget til topps og sprette champagneflaska! 😀

Men Rom ble ikke bygget på en dag, og heller ikke jeg er fiks frisk og løper rundt på et øyeblikk.. Krykkene følger meg fremdeles, men for hver dag som går, går jeg lettere og tar mer til én krykke enn til begge.

Fysioterapeuten min var like glad som meg over nyheten, og taktikken hans endret seg på øyeblikket. Nå er det aktiv øvelser på denne damen. Rumpe-øvelser, balanse-øvelser og tøye-øvelser for ankelen.

Jeg har begynt på Grete Roede-kurs. Jeg har sett at vektnålen har sakte beveget seg oppover i de månedene jeg har sittet stille. Matlysten kom tilbake, men ikke aktiviteten min (før nå i det siste..) Så nå står fokus på karbohydrater, proteiner og fett. Roede-oppskrifter utprøves, og skapene ryddes for “nei”-mat.. Aktiviteten økes, og sofafaktoren reduseres.

Jeg har hatt min første skogstur i år. Ut for å se på trærne og titte etter fugl, gode fotomotiv igjen.. Endelig :-)

Ønsker deg som kommer innom her en god Septemberhelg!

Posted in carpe diem, glede, helse, høst, kosthold | Tagged , , | 6 Comments

Velsignelsen ved å gå til fysioterapeut.

Den beste nyheten i forbindelse med at jeg brakk benet på så alt for mange steder, er at jeg går til fysioterapi i en udefinert tid framover. Ved å brekke benet slik jeg har, får jeg gratis fysioterapi til jeg er frisk nok til å la være å ta imot slik terapi. :-)

Jeg er langt fra å være frisk nok ennå. Bruddene er ikke grodd. Kirurgen forklarer det med at det ikke er optimale forhold inne i benet mitt med så mye metall som han måtte putte inn i det. Han synes å se callusdannelse rundt bruddene, men det er ikke tilstrekkelig til at jeg får lov til å uten ortose og to krykker. Fremdeles går jeg i paralellgang med krykkene med det vonde benet, hvis du skjønner hva jeg mener..

Ved å gå slik på krykker, og ved at jeg ikke får belaste benet mer enn max 20 kilo, må det bli belastning på andre deler av kroppen min. Venstre hofte, for eksempel, har kranglet i noen uker, for ikke å si  – måneder.. Så etter at fysioterapeuten har massert liv i den brukne foten, gikk han over til å massere hofte og rumpa mi. Neida, ikke rumpa, det høres litt rampete ut. Musklene i setepartiet, kaller vi det heller.. :-)

I dag var det hendene sin tur. Jeg har hatt så vondt i fingrene fordi jeg går med krykker hele tiden at jeg får krampe i dem. Strikking kommer ikke på tale, sliter nok med å taste noen setninger her nå. I dag fant han triggerpunkter i hendene mine som holdt! Han klemmer til der det gjør vondest, og holder, og holder, helt til smerten slipper. Så greier jeg å holde det ut, og da er det på tide for ham å ta et nytt grep. AU… tåler jeg det, tenker jeg, jo, jeg får holde det ut.. pust inn, pust ut, med vondt skal det vonde fordrives.. og sakte slipper smerten. Ja, det gjør det, og når jeg reiser meg fra behandlingsbenken har han gitt meg juling, men jeg har det faktisk bedre.

“Tusen takk for i dag”, sier jeg, “når skal jeg komme tilbake?” Så får jeg en ny tid, og jeg humper på krykkene ut av kontoret hans og er jublende glad! :-)

For hver gang jeg er der, hjelper han meg til å holde ut disse ukene. Tusen takk, fysioterapeuten min! :-)

Posted in helse, tanker | Tagged , , , | 8 Comments

Bryllupsforberedelser

Det er mange rare notater jeg gjør meg for tiden, og det sendes smser og mmser i hopetall. Vi skal avvikle bryllup for eldstejenta ved hytta vår til helgen. Forberedelsene har foregått i over et år, men detaljene legges først nå de siste ukene. Det er en eskalasjon av detaljer som skal være med i planene.

De bestemte tidlig at bryllupsselskapet skal være utendørs, og datoen ble satt til 17. august. Huff.. er det ikke litt sent til å være et uteselskap? Det kan bli fint, men været kan jo også være så ustabilt nå for tiden..

Telt skal settes opp, bord og stoler, duk, blomster og pynt på bordene. Mat til 50 mennesker skal hans familie stå for siden de bor i nærheten, mens vi ordner med drikke og alkohol..

Datteren min har funnet brudekjolen, men til den skal det være slør, og ny underkjole må til.. Sko, og en liten hvit jakke som skal på toppen av brudekjolen. Håret skal settes opp, og så var det brudebuketten! 

Puh, følger du med?

Fortalte jeg at selskapet skal være ute på en øy uten veiforbindelse, og at alt må fraktes dit med småbåter? Alt skal ut dit, og så skal alt tilbake igjen på søndag..

Brudens mor skal holde tale. Den tror jeg er klar.. har beregnet at den tar mellom 4 og 5 minutter å holde. Jeg kommer sikkert til å gråte på slutten av den. Det gjorde jeg da jeg leste den opp for min mor i går.

Bryllupsgave er kjøpt inn. Gaven er også mitt bidrag til gjennomføring av selskapet, så det merkes i lommeboken..

Så nå er det meste tenkt gjennom og  klart. Ny kjole er kjøpt inn, tilbehør er lånt og kjøpt inn. Hårlakk, krøller, neglelakk, parfyme, sminke.. Kofferten er pakket, og jeg tror jeg har tenkt på alt..

 

Posted in familie, glede, helg | Tagged | 21 Comments

Nå har jeg laget ny webside

Jeg har tenkt på det lenge, og det er også lenge siden jeg opprettet navnet på domenet mitt. astridhoff.priv.no. De siste dagene har jeg puslet med den.

Svigerinnen min har laget for lenge siden Gode Helse Tips og hun har ment lenge at jeg også burde lage en egen side jeg også.. Hun har jo kapret et ordentlig fint domenenavn, og det går så det suser. :-) Flink er hun også, hun lager nå også videoer og legger på bloggen sin.

“Hva skal du med den?” spør kjæresten min. “Skal du tjene penger på den?” Tja, det blir nok ikke mer enn for hyggens skyld, hvis jeg ikke får til litt salg av bilder, da.. det har jeg hørt i mange år at mange vil nok kjøpe bildene mine.. det gjenstår å se, jeg tror at de fleste tar sine egne bilder nå for tiden!

Men hvis jeg kommer på en fantastisk forretningsidé en dag kommer jeg nok til å presentere den på denne siden.

Det er mange muligheter på www.one.com. Cloud å lagre filer på, lage nye mailadresser, lage ny blogg, webside, antivirusprogram. Sikkert mer som jeg ikke har oppdaget ennå også. Hva skal vi med alt dette, vi har jo så mange andre tilbud som blir dyttet på oss fra alle kanter. Dropbox, online, gmail, hotmail.. puh, ja, vi drukner! Så får vi ta noen valg underveis så får vi håpe at hver og en av oss blir lykkelige! 😉

Det er hyggelig om du stikker inn og ser på hvordan websiden min har blitt.

Klikk på bildet så kommer du dit. :-)

Posted in www | 14 Comments

Litt om det ene og litt om det andre..

 

Noen lurer kanskje på hva jeg holder på med for tiden, siden jeg knapt har hatt noen blogginnlegg på aldri så lenge…

Godt er det å se at det er liv i Bloghog, jeg har jo lurt på skjebnen vår siden Sjalle sa på et tidspunkt at han skulle vurdere bloggportalens rett til liv.. Godt at det at det fremdeles er liv på Veikrysset! :-)

Jeg har hatt ferie og er på vei tilbake til litt jobbing i neste uke. Ferien ble forkortet fordi mor har vært dårlig, og hjelpen vi hadde engasjert inn endte på sykehus etter et uhell. Jeg  kom hjem, dermed er det to som humper rundt og prøver å hjelpe hverandre. Mor falt i mai og brakk både ben og overarm. I tillegg fikk hun en del andre plager så derfor fant vi ut at vi får prøve å hjelpe hverandre. Haltepink I og II får til ganske mye når vi slår oss sammen! 😉

Jeg bruker fortsatt ortose og går på to krykker, nemlig. I neste uke skal det tas nytt røntgenbilde av ankelen så får dommen komme som den må; får jeg slippe ortosen snart?? Jeg jobber 30%, sånn omtrent to dager i uken. Innimellom skal jeg trene og komme meg til fysioterapi. Så dagene går nå.. Et tankekors er det at jommen tar det mye tid å organisere livet som handicappet. Avtaler på sykehus skal ikke kræsje med jobb, og jommen skal jeg ikke til fastlege for sykemelding, og det må ikke kræsje med jobb og sykehus heller. Hold tunga rett i munnen og håp på velvilje fra den ene og den andre… jeg tror jeg har klart det nå, så lenge legen ikke blir forsinket, for eksempel! 😛

Deilig med godt sommervær, hva? Endelig kom varmen da ferien min nesten var over! :-)

Posted in glede, sommer | Tagged , | 14 Comments

– var til første time hos fysioterapeut denne uka –

Var spent på hva han ville si når han så fruen med dette benet. Nå har jeg sittet så lenge stille at jeg har vel ikke noe mer muskler i det i det hele tatt…

Fysioterapeuten bruker god tid til meg og ser på benet, leser epikriser og ser på bilder av metallet inne i benet, og sier trøstende at han har god erfaring med ankelbrudd. Noen har kommet seg på ski igjen og har gode nok ben til å gå lange turer… så da er det håp, da! :)

Jeg forteller om vondter her og vonder der; jeg har vondt i venstre hofte og høyre skulder. Det henger sammen, forteller han. Jeg vet jo det, belastninger blir det jo når jeg må hinke på krykker! “Jeg skal se på det,” sier han.

Vi snakker om svimmelheten min også, og når jeg kommer inn på at det kanskje er krystallsyken, forteller han at han kjenner til dette godt, og at han vet hva som skal til for å behandle det. :) Så han skal også ta tak i dette og hjelpe meg. “Det blir vel dyrt” sier jeg, men han sier at han vil se på meg som en helhet og se på alt dette som en følge av bruddet. Og det betyr at jeg får gratis fysioterapi etterfølgende operasjonen og bruddet.

Dette er den beste nyheten jeg har fått på lenge. Hurra! :) 

Posted in carpe diem, glede, helse, tanker | Tagged , , , | 8 Comments

Sutre sutre

Jeg har vært til sykehuset igjen på 3-måneders-kontroll. Jeg var så sikker på at nå skulle det bli gode nyheter med beskjed om at jeg kunne belaste mer og at jeg skulle få slippe den ene krykken..

Men nei da. :(

Fremdeles må ortose/walker brukes når jeg er ute og går, benet skal ikke belastes mer enn til smertegrense, og det er ikke rare greiene.. Dermed må to krykker brukes inntil videre/ny kontroll om 2 måneder!! Da er vel det meste av den norske sommeren over…

Litt positiv utvikling er det ihvertfall; Jeg fikk skryt for at jeg har greid å bøye og tøye på ankelen slik at foten er 90 grader på leggen, det betyr at jeg ikke får spissfot, og det er ihverfall bra! :) Til uken skal jeg begynne med fysioterapi, og det ser jeg fram til! :-)

En samtale i neste uke med legen der jeg skal snakke om denne svimmelheten min. Legen antydet forrige gang at det kanskje var krystallsyken, det har jeg fått med meg er noe dritt.. :( Samtidig skal jeg be om å bli henvist til utredning av benskjørhet, og så skal vi ta en prat om en evt snart oppstart på jobb sånn gradvis.. jeg blir gal av å sitte hjemme, føler jeg blir bare mer og mer passiv. Får jo ikke gjort noe positivt og kreativt fra sofakroken heller..

 

Jeg skjønner veldig godt dere som er ufør og som ikke kommer seg rundt, at det er vanskelig. At det er til å bli lei og trist av! 

Posted in carpe diem, tanker | Tagged , , | 11 Comments

Sakte går det framover…

Jeg har vært på luftetur. Helt til Holmsbu i Hurum. Det var en fin søndag!

På torsdag i forrige uke fikk jeg fjernet skruen, og jeg får lov til å la være ortosen som har pakket inn benet mitt. Hele meg ble lettere og jeg kom bedre i balanse. Det er deilig! Men jeg får fremdeles ikke belaste benet mer enn 15-20 kilo, og det er ikke spesielt mye.. Så jeg humper fremdeles rundt på krykker og er 100% sykemeldt. Dagene er alt for like, bortsett fra når jeg blir luftet av kjæresten!

Vel.. jeg har dristet meg utenfor veggene her jeg bor, og jeg prøver å gå en liten hinketur daglig. På denne måten håper jeg at jeg skal komme meg raskere tilbake på jobb, en gang i mai… kanskje..

Posted in glede, helg, helse | Tagged | 7 Comments