Repost fra VGB; Er hjemmet ditt summen av DITT liv?

Jeg har tenkt på det når jeg går rundt i alle disse hjemmene som sykepleier. Med en gang jeg kommer inn i et hjem opplever jeg rommet og huset, skjønner nesten umiddelbart hvilken mennesketype som bor der..

Ikke bare på jobb, men ellers også, når jeg kommer hjem til noen jeg ikke kjenner så godt. Er hjemmet nytt, og de har flyttet nylig ser man om de har med seg historien sin eller ikke.. Ser på bilder på veggene, bokhyller, møbler og småting.. er de glad i hjemmet sitt, eller er det bare et sted å være mens man er på vei et annet sted?

Noen har med seg familiens arvegods og bærer familiens historie med seg, andre bryter tvert og kaster minnene på søppeldynga før de går og kjøper seg svarte, grå og blanke  møbler..

Jeg tror de taper seg selv i en sånn prosess…

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in blogg, carpe diem, familie and tagged . Bookmark the permalink.

12 Responses to Repost fra VGB; Er hjemmet ditt summen av DITT liv?

  1. avatar sirenia says:

    Hei Carpe, enig i at hjemmet speiler mye, men ikke nødvendigvis alt.
    Det kan jo godt være at hjemmet er designet etter moteblad, designblad sågar av en proff på området.
    På en måte kan jeg forstå det, å begynne med blanke ark etter en ide, etter samarbeid med en proff, hvis en har råd og hjerte til det?

    Men jeg kunne det aldri, hjemmet mitt vil for alltid være et rotereir av ulike stilarter, bøker og affeksjonsting. Det gamle og nye, det samla og det funne, det vakre og det uskjønne, ja du vet. Summen av levd liv som du sier, og flere generasjoner bak meg, røtter og identitet.





    • avatar carpediem says:

      jeg vet ikke om jeg _vil_ ha slik hjelp, jeg! I min alder har jeg samlet meg mye som jeg er glad i. I vinter fikk jeg hjelp av en snill søster som hjalp meg med å pusse opp, og hun var ganske så tøff mot meg i forhold til hva hun mente jeg skulle kaste.. jeg måtte sette foten ned slik at jeg beholdt noe av det jeg føler jeg har identiteten min i.. heldigvis gikk nå det, da! 😆





      • avatar sirenia says:

        Her er søster min også en racer i oppussing :) siste prosjektet var spisestua etter mormor.Sånn med skjenk med speil over og buffè som var så vanlig før du vet.

        Den ble kjempeflott, sort og hvitt der i huset.Men vi har samme forholdt til det gamle, så vi “sloss” om småting :)

        Nei, andre får gjøre som de vil, så får vi kose oss med affeksjonene Carpe, sloss for dem også 😉





        • avatar carpediem says:

          vi får gjøre det, Sirenia! Godt er det at vi er forskjellige.. ellers hadde det blitt kjedelig, hva? 😉





          • avatar sirenia says:

            Just det just det Carpe 😉

            Synes nå feks norske talenter er rimelig oppskrytte greier jeg da.
            Men romeneren stiller jo i en klasse for seg. Ser du på?

            Siste innlegget mitt, har nesten samme tema som ditt forrige helg. Det burde du lese.





            • avatar carpediem says:

              nei, jeg fant aldri norske talenter, når sjefen har kontrollen finner han alltid krim, og så sovner han fra det.. nå skal jeg vekke ham slik at vi kommer oss til sengs! 😛





  2. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Vel skal si min mening. 😯 Så synes jeg det er koselig å komme inn til ett hus hvor det henger gamle bilder og minner etter familiene, hvor vedkommende forteller meg sine historier fra barndommen, over kaffekoppen og hvetebollene..
    Selvfølgelig er det hyggelig å komme til nyopppussede hjem også, men det går ann å kombinere det.
    Jeg ville vel aldri klart å kaste arvegods og minner..
    God Helg til deg carpe. :)





  3. Effjusikay Effjusikay says:

    Siden jeg bare har bodd her i litt over et år og nettopp røska ut ting fra fortia for å bli kvitt eksen, er det vanskelig å se seg rundt og si at jeg har fortia rundt meg, men noe er det ja – selv om jeg heldigvis har lite arvegods her (pianoet fikk jeg jo på forskudd). Enn så lenge må jeg fremdeles se på ting fra fortiden og forsøke å føle at det er mitt og ikke vårt lenger…





    • avatar carpediem says:

      når et slikt brudd skjer blir vel hva som er ditt og mitt ennå mer tydelig! Håper du føler at du har fått ryddet ham ut, for først da greier du vel å nyorientere deg?





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *