I begravelse

Nyheten om at gamlelæreren min var død kom ikke helt som en overraskelse.

Vi hadde en jubileumsfest for noen år siden, og det var han som tok initiativet. Han holdt på å slutte ringen i livet sitt med å ta kontakt med gamle elever. Han var med på å arrangere festen, og han esket å stå på kjøkkenet og lage store porsjoner med god mat.

Festen vår ble så vellykket! Vi fikk kontakt med gamle klassevenner, og bandt bånd for videre kontakt. Jeg var glad for initiativet hans og jeg kjente på at dette gjorde godt for meg. Jeg har før ikke tenkt hvor viktig disse årene på barneskolen var da vi var på vei fra barndomstid til ungdomstid. :-)

Nyheten om at han var så syk at han kom til å dø kom et par uker før neste beskjed kom: Han døde hjemme, og vi er velkommen til begravelsen. Min venninne fra klassen sendte ut mail til alle, og svarene kom; noen var bortreist, andre kom ikke fra, men noen fikk det også til.

Det er rart hvordan et dødsfall er det som binder oss levende sammen..

Vi møttes ute på kirkebakken. Vi var i underkant av ti stykker. Noen var i selskapet, andre har jeg ikke sett siden vi sluttet på skolen. Klemmer, håndtrykk, et smil.. vi står og småprater, og vi ser andre litt kjente i en anne gruppe lenger bort. Det er klassen før oss som han hadde på samme skole. Ser ikke de mye eldre ut enn oss, da?

Å sitte i kirkebenken å høre om læreren som ikke bare har vært lærer, men smågutt, ektemann, pappa og bestefar gir bilde av ham en større helhet. Hans glede for musikk overrasket meg heller ikke, for både mattetimer, norsktimer og historietimene kunne fylles av blokkfløytespill eller sang.

Sitter og tenker at han har nok vært med på å påvirke meg slik at jeg har blitt til den jeg er i dag. 

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in tanker. Bookmark the permalink.

8 Responses to I begravelse

  1. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Lærere og frøkener på skolen, de blir nesten som liksomforeldre, og som du sier en blir formet av det en lærer på skolen og av lærerne.
    Da jeg gikk på skolen husker jeg godt da jeg hadde slått meg og måtte inn å få plaster og noen trøstendes ord hos frøken, da læreren kom og hjalp meg da jeg hadde hoppet på ski og landet på ryggen, jeg kunne nevnt mange eksempler på hvordan vi blir formet, og ja når en tenker etter så lærte vi vel mere enn bare lekser på skolen, slik som omtanke, respekt og sang/Musikk, m.m.





    • avatar carpediem says:

      Det er veldig sant, det, Erta-Berta! :-) Hodet jobbet hardt i mange timer på å plassere minner etter begravelsen.. tror vi har godt av det!





  2. naturglede naturglede says:

    Vakkert skrevet. Sånn følte jeg også da min lærer og lærerinne forsvant. De var med på å forme meg på mange måter i gjennom mange år. Jeg minnes dem med glede som du sikker minnes din lærer. 😀





  3. avatar sirenia says:

    Fin hyllest til en elsket lærer som fikk bety noe for elevene sine :)
    Blir ikke slik lenger med hyppige lærerbytter og teamjobbing i storgrupper.
    For mye uro for mange ansikt.





    • avatar carpediem says:

      Skolen har forandret seg mye, ja.. vi skal vel være glade for at vi gikk på skolen mens detvar faste klasser og klasseforstandere av den gamle sorten! 😛





  4. avatar Cecilia says:

    En flott tekst som får meg til å tenke på alle de menneskene som har vært verdifulle for meg i livet mitt. Hvor er de nå? Lever de fortsatt?
    Jeg kjenner at jeg får litt dårlig samvittighet når jeg leser dette. Det har jeg egentlig godt av.





    • avatar carpediem says:

      Cecilia! Det var slett ikke min intensjon å gi dårlig samvittighet til noen! Men hvis deg gir det et initiativ til å gå opp noen minnens stier i forhold til skoletid, tror jeg ikke det skader.. Jeg har hatt godt av å se ting i perspektiv i etterkant! Jommen har jeg vært en privilgert person midt opp i en haug med forskjellige skjebner i den klassen…





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *