Velsignelsen ved å gå til fysioterapeut.

Den beste nyheten i forbindelse med at jeg brakk benet på så alt for mange steder, er at jeg går til fysioterapi i en udefinert tid framover. Ved å brekke benet slik jeg har, får jeg gratis fysioterapi til jeg er frisk nok til å la være å ta imot slik terapi. :-)

Jeg er langt fra å være frisk nok ennå. Bruddene er ikke grodd. Kirurgen forklarer det med at det ikke er optimale forhold inne i benet mitt med så mye metall som han måtte putte inn i det. Han synes å se callusdannelse rundt bruddene, men det er ikke tilstrekkelig til at jeg får lov til å uten ortose og to krykker. Fremdeles går jeg i paralellgang med krykkene med det vonde benet, hvis du skjønner hva jeg mener..

Ved å gå slik på krykker, og ved at jeg ikke får belaste benet mer enn max 20 kilo, må det bli belastning på andre deler av kroppen min. Venstre hofte, for eksempel, har kranglet i noen uker, for ikke å si  – måneder.. Så etter at fysioterapeuten har massert liv i den brukne foten, gikk han over til å massere hofte og rumpa mi. Neida, ikke rumpa, det høres litt rampete ut. Musklene i setepartiet, kaller vi det heller.. :-)

I dag var det hendene sin tur. Jeg har hatt så vondt i fingrene fordi jeg går med krykker hele tiden at jeg får krampe i dem. Strikking kommer ikke på tale, sliter nok med å taste noen setninger her nå. I dag fant han triggerpunkter i hendene mine som holdt! Han klemmer til der det gjør vondest, og holder, og holder, helt til smerten slipper. Så greier jeg å holde det ut, og da er det på tide for ham å ta et nytt grep. AU… tåler jeg det, tenker jeg, jo, jeg får holde det ut.. pust inn, pust ut, med vondt skal det vonde fordrives.. og sakte slipper smerten. Ja, det gjør det, og når jeg reiser meg fra behandlingsbenken har han gitt meg juling, men jeg har det faktisk bedre.

“Tusen takk for i dag”, sier jeg, “når skal jeg komme tilbake?” Så får jeg en ny tid, og jeg humper på krykkene ut av kontoret hans og er jublende glad! :-)

For hver gang jeg er der, hjelper han meg til å holde ut disse ukene. Tusen takk, fysioterapeuten min! :-)

1
 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in helse, tanker and tagged , , , . Bookmark the permalink.

8 Responses to Velsignelsen ved å gå til fysioterapeut.

  1. naturglede naturglede says:

    Føler så med deg. At det går an å brekke benet så bedrøvelig. Men godt at det hjelper med behandlingen. Dette tar tid, det er sikkert. Hyggelig du tar deg tid til å taste litt også. Ønsker det en glad fortsettelse med grodde brudd! 😀





    • avatar carpediem says:

      Velsignelsen er fysioterapeuten. :-)

      Og kjæresten, selvfølgelig. :-)

      Og alle de andre som spør om de får lov til å hjelpe meg. :-)

      Det ER faltisk mange søte mennesker rundt meg. :-)

      1





  2. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Så godt å høre at du får hjelp og Fysioterapi, at du har noen rundt deg til å hjelpe.
    Ønsker deg fortsatt god bedring og at du snart er frisk..
    Søndagsklem fra meg. :)





    • avatar carpediem says:

      Ja, jeg er jo heldig som har en så flink og snill fysioterapeut! :-) Tusen takk, Erta-Berta. Jeg håper at du har det bra også!





      • ertaberta2 ertaberta2 says:

        Takk Carpe. jeg har det bra nå, Jeg har endelig fått hjelp til beina mine, (krampene), skal også til fysioteraput og lege for nye blodprøver, det hadde vist noe med salt og væskeballansen i kroppen.
        Godt vi har fysioteraputer, du. 😉





        • avatar carpediem says:

          kanskje har det med magnesium å gjøre også.. det gjør det ofte når det er kramper i bena. Spis en banan om dagen og litt blomkål, så kan det hjelpe! :-)





  3. Effjusikay Effjusikay says:

    Au 😯 Og egentlig tror jeg vi alle har noen sånne stressknuter vi burde ha fått fordrevet på ondt vis, men… jeg… jeg vil ikke 😆
    Fortsatt god bedring, du kommer dit du skal selv om du må gå med sneglefart. Og da mente jeg ikke den fysiske gåinga 😉





    • avatar carpediem says:

      hehehe.. når det er ille nok kan du ikke la være å søle hjelp, Effy..

      Den fysiske gåinga, den går faktisk ikke så verst lenger.. jeg hopper og jumper bortover i racerfart innimellom. Da romer jeg “unna vei!!!” 😉





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *