Små skritt framover er store seire!

I dag er det tre uker siden jeg lå på operasjonsbordet og fikk spjelket legg og fikk satt inn 17 skruer og to plater. Operasjonen hadde en ramme på seks timer, og legen som hilste på meg neste morgen fortalte at de hadde gjort et skikkelig puslespillarbeid for å få satt sammen bitene i ankelen min igjen. Jeg smilte og sa tusen takk, litt skjelven.. Det hørtes nesten ut som han hadde brukt av verktøykassa til vaktmesteren…

De første dagene fikk jeg mye smertestillende. Samtidig prøvde de å lirke meg ut av senga.. Jeg skulle opp og sitte på sengekanten, ut og gå/hinke i prekestol. Det suste i ørene mine, jeg var svimmel og kvalm, og jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne! Blodtrykket mitt hadde falt til langt under normalt, ikke så rart at jeg var svimmel..

Etter som dagene gikk balanserte jeg mellom å få smertestillende og å prøve å redusere dem, slik at jeg ikke skulle være så svimmel. Det må ha vært medisinene som gjorde meg så svimmel også. Sovemedisin fikk jeg tilbud om, men da ble jeg ennå mer svimmel, som om jeg hadde vært på fylla..

Samtidig kom fysioterapeutene og skulle få meg igang. Rullator, gå på gangen, egentlig burde jeg greie krykker.. Ortosen var klumpete og tung, det var ikke lett å finne balansen.     Jeg skjønte at veien framover kom til å bli lang og slitsom.

Jeg fikk noen ekstra dager på sykehuset da det ble bestemt at jeg skulle til rehabilitering på Godthaab. En forutsetning på Godthaab var at jeg skulle være selvhjulpen, og det motiverte meg til å ta litt ekstra i de siste dagene på sykehuset. Jeg greide selv, å kle på meg, å stå opp av senga, gå de første skrittene alene på korridoren. :) Jeg var klar for rehabilitering!

På Godthaab har det sakte men sikkert gått framover for meg. Jeg får til å stå på et ben og jeg føler meg trygg. Vel.. jeg skal ha noe å kunne å støtte meg på, men likevel! Jeg går lenger for hver dag med rullatoren, og i dag har jeg til og med gått med krykker i trapp!

Sakte men sikkert vinner jeg tilbake det livet jeg hadde før da jeg greide alt selv..Det er rart at livet kan bli så snudd på hodet på grunn av et lite fall.. 

1
 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in Uncategorized and tagged , , . Bookmark the permalink.

19 Responses to Små skritt framover er store seire!

  1. Effjusikay Effjusikay says:

    Ille at man må bli tilbudt slike tankevekkere for å se hvor heldige man er som ikke tryner… :-( Du har i alle fall grunn til å være stolt av deg selv, gitt. Du kommer tilbake med racerfart jo 😀





    • avatar carpediem says:

      Jeg sier nå til alle; bruk brodder!! Hadde jeg bare.. nei, det nytter ikke tenke sånn! Tusen takk, jeg synes denne racerfarten er ganske slow motion, jeg, da..





  2. avatar Jorunn says:

    Ikke et helt vanlig beinbrudd dette her altså :-( men godt at du er på beina igjen og klarer deg såpass at Godthaab ville ha deg på rehab :-)
    Lykke til framover 😀





    • avatar carpediem says:

      Dette er et typisk brudd man får når man blir påkjørt i bil, har jeg hørt. Og det greide jeg på isen!! :( Ja, jeg er glad for at jeg kan være her. Hjemme hadde det blitt tuklete, for jeg hadde jo ikke fått noe mere hjelp der. Her kan jeg jo også trene og få fysioterapi. Til og med daglig! Det er da flott!??

      Tusen takk!





  3. avatar sirenia says:

    Noe vi burde tenke oftere over kanskje Carpe,
    at livet vi har så fort kan endres?
    Skjønner du har måttet gå gjennom mye siste ukene,
    men du står han jo av du, klart du gjør!
    Du får bare være tålmodig og gjøre det beste ut av det,
    det er eneste trøsten jeg kan gi :)
    Pluss en god klem da!





  4. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Det gleder meg å høre at det går framover med deg, og at du er så positiv innstilt.
    Heier på carpe, jeg
    og sender en fortsatt god-bedrings-klem..
    Stå på. :)





  5. avatar fiaflyfly says:

    Kort kommentar fra meg: God bedring :-)

    -fia





  6. avatar solveig50 says:

    Så bra at du ivrer deg framover med stormskritt! Rehab på Godthaab høres håpefullt ut. Tvi tvi! :-) (brodder har jeg brukt i flere år allerede…. En utmerket oppfinnelse.)





    • avatar carpediem says:

      det er godt navn på en rehabiliteringsinstitusjon! 😀

      Godt du bruker broddene du har.. det skal jeg passe på at jeg gjør til neste vinter!!!





  7. avatar siskan says:

    Nei og nei,kjære carpesnuppi, har du danset ballet på glarhålka nå. Uff av meg, at du skulle være så uheldig. Synes du er kjempeflink til å holde motet oppe å se din egen fremgang. Masssssse god bedring, så håper jeg du blir bedre for hver dag som går,stooooor klem siskan :)





    • avatar carpediem says:

      det lignet nok mer på et Hallingkast, Siskan… men du! Så hyggelig at du er tilbake til blogging, da! 😀
      Tuuusen takk for klem og hilsen, det gjorde godt1





  8. avatar Hilde says:

    Det der ene øyeblikket, det lille som du ikke fikk bestemmelsesrett i. Tenk at det kan endre så mye.
    Høres ut som du blir godt tatt vare på og får god hjelp. Det er bra!
    Å klare komme seg opp alene, stelle seg og kle på seg alene, det er alene store skritt :)





    • avatar carpediem says:

      Deter utrolig at livet snus opp ned på et så lite øyeblikk.. jeg sier nå til alle at de må bruke brodder! Det har vært fint å være her og bli dratt igang.. spørs om jeg hadde kommet like langt hvis jeg hadde blitt skrevet rett hjem etter sykehusoppholdet…





  9. naturglede naturglede says:

    Jeg føler virkelig med deg her. Dette er ikke lett, men du er da en sterk person i mine øyne, så du kommer nok sterkt tilbake. Øv på og supergod bedring. 😀





    • avatar carpediem says:

      tusen takk, naturglede.. det hjelper at andre ser på meg som sterk! 😉

      Skal ikke gi meg, jeg skal fortsette å få til mer og mer, og nå går turen snart hjem igjen!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *