En liten rapport fra rehabiliteringssenteret Godthaab

Usikker på hvor mange ord det blir her jeg ligger rett ut med laptopen på kanten litt for langt unna..

Jeg har altså blitt utskrevet fra sykehuset, og siden jeg er så lite selvhjulpen ennå, har jeg havnet på rehabiliteringssenteret i nærheten av hjem og kjæreste..

Jeg har skrevet under på at jeg greier meg selv, så det gjør jeg jo jeg da! Jeg hinker på et ben og belaster bare veldig forsiktig på det vonde benet. Har ortose på det, så den tas av og på etter som jeg har behov. Joda, hjelpemidler har jeg fått, både rullestol, rullator med underarms-støtte. Godt er det at jeg hadde krykker fra før som jeg skaffet da jeg forstuet samme foten for 7 måneder siden. Jeg har også fått en sånn kjekk klype som forlenger armen min med en halvmeter eller så.. Heldigvis hjelper det med disse hjelpemidlene og jeg greier å følge programmet her med tre felles måltider og tilbud om trening. Foreløpig har jeg vært med på fellestreninger, men jeg har også blitt vist apparatrummet der jeg kan trene styrke i overkropp og armer. For det er nyttig for ukene som ligger foran meg! Det blir mye hopping, hinking og halting…

Jeg husker jeg brakk samme benet for 40 år siden. Et brudd, ikke så komplisert som nå. Da ble benet pakket inn i gips opp til lysken, og jeg fikk beskjed å ligge stille den første måneden. Neste måned hoppet jeg på krykker med halv lengde på gipsen, fikk drosje til skolen, og jeg kom meg opp på beina igjen uten rek- opphold og fysioterapeut..

Tankene jeg gjør meg er, er det bare tiden som har forandret helsevesenets syn på en kvinne med brukket ben, eller er det fordi jeg har blitt 40 år eldre? 😉

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in tanker and tagged . Bookmark the permalink.

18 Responses to En liten rapport fra rehabiliteringssenteret Godthaab

  1. Effjusikay Effjusikay says:

    Nå skal du bare ta det med ro med den foten og ikke overbelaste og være tøffere enn du bør være, ellers får du med bloghog’erne å gjøre!

    1





  2. avatar eMTe says:

    Sjå der ja, godt håp om bedring no då.
    Den var blaut :)





  3. avatar eMTe says:

    ja eg vil tru det *ler*





  4. avatar Jorunn says:

    Vi alle var tøffere før når vi var vikinger veit du 😉





  5. naturglede naturglede says:

    Så bra du er i farten mot nye og friske forsiktige hinke og steg! 😉 Ta det nå lekkert. 😀 Det kan ikke være lett med krykker og diverse, men du fikser det nok. Jeg har heldigvis aldri prøvd det det, så jeg kan ikke klare å forstå hvordan du har det stakkars. Men bare vent til det våres da er du nok ute og trener med knebøy for å fotografere blåveis og krokus. 😀 Fortsatt god bedring. Klemsiklem 😀





    • avatar carpediem says:

      håper på det, at knebøy er i orden til mai! 😉 Jeg skal ta det veldig med ro, bortsett fra å bygge opp balanse og styrke i resten av kroppen i tre måneder.. så når det bråner i li, skal jeg nok være mer i farta med kamera igjen.. Tusen takk, jeg skal hinke forsiktig av sted i mellomtiden! 😉





  6. avatar greenhorn says:

    En behøver rehabilitering selv, etter å ha stokket 23 bokstaver i en rekkefølge som er nødvendig for å få fram betydningen rehabiliteringssenteret. Dèr klarte jeg det. Jeg kommer bort og holder deg med selskap…. pfuh 😉





  7. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Så bra med slike rehabiliteringssentre, og at du kan få opptrening og hjelp med benet ditt, og armene.. osv..
    Nå må du lade opp batteriene og bli frisk og sterk til våren og alle blomstene kommer.
    Take care. :)
    God Bedrings klem.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *