Jeg sier til alle; Vær positiv! Men..

greier jeg å være det selv alltid, egentlig? 😯

Satt akkurat ved middagsbordet sammen med eldstejenta mi som sier “jeg har bestemt meg for å skaffe meg hund!”

Hun ser med forventning mot meg og ser etter min reaksjon.. Ja, hun har all grunn til å se etter min reaksjon for hun vet like godt som meg at hun trenger avlastning hvis hun skaffer seg hund. Datteren min er myndig og har flyttet hjemmefra for lenge siden så hun trenger ikke spørre meg om dette. Så – det er bare å kjøpe seg hund!

Men.. min betenkning er, som jeg også formidler til henne; Du vet like godt som meg at det er et stort ansvar å ha hund. 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 12 måneder i året har du hund. Javisst er det mange som vil passe på hund, og ja, da er det mest nærliggende er å spørre sin egen familie om å stille opp..

Jeg virkelig elsker hunder. Møter jeg noen langsmed veien hilser jeg alltid hvis hunden vil hilse på meg. Jeg har hundetekke, vil jeg påstå, jeg får kontakt og leker med dem så gjerne. Men – å ha ansvar for en hund (eller hvilket som helst dyr) det er jeg så veldig ferdig med. Jeg har hatt ansvar for dyr av mange slag, og mange av dem var hunder i alle år mens jeg har vært småbarns- og ungdoms-mamma. Kostnadene, ikke minst, men det er ikke det som er tema her. Å passe på, ta ansvar, passe på å lufte, gå tur, se til at hunden blir oppdratt og at den er frisk. Jeg har gjort det nok. Det er derfor det er så vanskelig å vise entusiasme når min datter kommer og forteller at hun vil ha hund!

“Jeg ender vel opp med ikke å kjøpe hund.. ” sier hun når hun går. “Du er en ekspert på å være negativ!”

Takk skal du ha! Og jeg som trodde jeg var så positiv! 😛

1
 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in carpe diem, dyr, familie, ferie, helse, jobb and tagged , , . Bookmark the permalink.

31 Responses to Jeg sier til alle; Vær positiv! Men..

  1. avatar smultron says:

    Jeg tenker det er viktig å balansere positiviteten. Den skal jo tross alt passe inn i livene våre…. :)





  2. avatar sjalle says:

    Jeg passet hunden til en kamerat i noen dager for noen år siden. Det var ikke gøy. Den peip og grein hele tiden. Så var det tur ut. Labbe labbe pisse labbe labbe pisse …. Og etter toppen 15 minutt innendørs begynte den å hyle og bære seg igjen. Mine døtre fikk føkka opp skolegangen sin i tre dager fordi den ulte og peip hele natten.

    Hund ? Nevver !!!





  3. avatar Rajo says:

    Ja så var det meg da. 😆
    Helt enig med din datter. Du var negativ. Og med å ramse opp alle negative sidene med å ha hund fortalte du jo henne egentlig;- Du skal ikke. Sikkert ikke det hun ønsket å høre fra sin mor når hun kom med en for seg selv positiv ting. Du som selv har vokst opp med hunder hvorfor ødelegge gleden for henne om hun vil ha hund. Hun er jo voksen som du sier.
    Helt klart er det ansvar, man er bunden, det koster, man må ha en god støvsuger osv. Tror du ikke hun er klar over det. Og har hun ingen andre enn deg til å være avlaster om det blir nødvendig.
    Alle positive ting med å ha hund skal jeg ikke ramse opp. Det blir for mange til det! 😆





    • avatar carpediem says:

      okey, da.. jeg var negativ!

      Det er søren meg så vanskelig å være positiv hele tiden til alle ideer barn har…

      Positive ting med hund.. jeg tror jeg kan de alle sammen! 😆





  4. avatar Lilleyam says:

    Det er viktig å være realist også….. Og må du basere deg på at andre (som ikke har ønsket seg hund) skal stille opp, da kan det kanskje være greit å vente litt til. Tenker jeg da…….





    • avatar carpediem says:

      Det var det jeg prøvde å være, realistisk. Det ER jo ikke jeg som ønsker meg hund, selv om jeg er veldig glad i hunder! Tusen takk. :)





  5. avatar tuttilutt says:

    Kanskje du heller skulle sagt at det ikke kom til å bløi en selvfølge at du skulle passe den….
    Jeg skal nok ikke ha dyr igjen, for en blir så bundet til dem og det er vanskelig å reise bort eller jobbe lange dager.
    Ha ikke dårlig samvittighet, la hun ta valget men uten at du skal forplikte deg.
    Klem :)





    • avatar carpediem says:

      det var jo det jeg prøvde å formidle.. at jeg ikke ER så tilgjengelig, og en hund som skal være hjemme alene hos meg mens jeg går på jobb, og den kjenner seg ikke hjemme der.. det ligger an til trøbbel!

      Takk for rådet!





  6. avatar Rita says:

    Jeg har hund, jeg forguder henne virkelig MEN hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg aldri anskaffet meg henne.
    Vi har nå store barn som klarer seg selv, så mye av ansvaret hvilker på oss voksne. Vi elsker å reise, men da må vi ha hundepass eller kennel. Det koster i tillegg til ferie.

    Selv ikke en dagstur til Sverige kan vi ta, fordi hun må passes. Vi tar ikke henne med oss på en slik type tur.
    Det er mye jobb, mye ansvar, mye stell. Jeg støtter deg, jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg det som er negativt med en hund før jeg anskaffet meg henne, jeg hadde ikke gjort det.

    Misforstå meg rett, det er utrolig mye kos og ingen er så glad som henne når jeg kommer hjem, men allikevel. Det er mer jobb enn jeg trodde :)





    • avatar carpediem says:

      Men det er mer jobb enn det du trodde.. alt dette kan jeg noe om etter å ha hatt ansvar for minst seks hunder på rekke og rad, pluss to hundekull.. og alt dette har datteren vært med på!
      Så hun vet noe om hva det innebærer å ha hund..
      Men JEG synes nå jeg har hatt min andel av hundepass i mitt liv.. likevel er jeg glad i hunder!





      • avatar Rita says:

        MYE mer jobb enn jeg trodde. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg aldri anskaffet meg hund. Du har da hatt din del og jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet var jeg deg.





  7. avatar Tale says:

    Synes det er helt greit, jeg. Dersom hun ikke kan anskaffe seg hund med mindre du kan passe den så bør hun ikke ha hund!





    • avatar carpediem says:

      ja, nettopp. Hun kan ikke satse på at jeg skal være hundevakt. Hvis hun kan finne andre løsninger er det selvfølgelig greit!





  8. avatar solveig50 says:

    Det lyser dårlig samvittighet her…
    Datteren din har kanskje tenkt at Endelig! “Jeg fikk aldri ha hund da jeg var liten, og nå er det min tur” og så skulle hun bare sjekke det ut mot deg, og blir litt slått til jorden av realitetene fra mors munn.
    Realist må man være. Men vil hun, så kan hun.
    Og du kan si nei til å være hundevakt, sånn at hun vet hun må betale kennel selv. Hun går sikkert bare et par runder til i tenkeboksen, og så bestemmer hun seg for det ene eller det andre.
    Realisme er sunt. Hund er også sunt for dem som trenger en. Her i huset blir det hund neste gang, nå skal ikke noen hindre meg lenger. :-) Men Pus skal få leve ferdig først.
    Jeg leste en artikkel av en forfatter på 70 år,. husker ikke navnet, men han sa noe sånt som: “Hele mitt liv var jeg omgitt av onde kvinner. Mn mor, mine søstre, min kone: Alle nektet meg hund! Nå er alle borte. Og endelig, nå når jeg er 70 år, har jeg fått hunden min. Min beste venn. Endlig kan jeg nyte livet fullt ut.”





    • avatar carpediem says:

      Datteren min har vokst opp med hunder, fem hunder har vi hatt på rad og rekke mens hun vokste opp, så er vel heller det at hun savner det å ha hund…. til og med et valpekull har hun opplevd! Så er det noen som vet noe om hunder er det vår lille familie…. derfor vet hun godt hva jeg mener med ansvar..
      Hund hører til i visse perioder av livet. En voksen bør være hjemme og ha hovedansvaret for hunden. Det er feil at en hund skal være alene i 8 timer om dagen. Så lenge ikke man greier å oppfylle dette bør man ikke ha hund!
      Det mener nå jeg, da…
      Som pensjonist er det også fint å ha hund, og når man blir ensom som eldre, hvis helsa holder..





  9. avatar Rita says:

    Men samtidg må det være lov å si hva man mener når man snakker med datteren sin?! Eller skal det være slik at man er enig i ett og alt?

    Vil hun kjøpe seg hun er det da ingen som nekter henne det, men samtidig må hun forstå at hun ikke kan forvente at andre skal stille opp når hun trenger hundepass?! Det er som med barn det. Mange unge i dag forventer at besteforeldrene skal stille opp til enhver tid og blir dritsure fordi slik er ikke verden. Som man reder ligger man tenker jeg og det å anskaffe seg dyr eller barn er noe man selv må ordne opp i og ikke vente at alle skal bifalle eller stille opp som pass.





    • avatar carpediem says:

      Hun er voksen og kan bestemme som hun selv vil, selvfølgelig. Men er ikke dette som er typisk for den oppvoksende slekta, da? At de forventer av den eldre generasjonen skal stille opp for dem slik at de skal kunne ha noe “fritid” selv om de enten har skaffet seg barn eller hund, for eksempel?
      Jeg har møtt besteforeldre som velger seg bort fra barn og barnebarns liv for å kunne ha fritid som yngre pensjonister, nettopp for å kunne være litt “egoistiske”. Når skal vi kunne få tid for oss selv etter både et langt yrkesliv og å ha oppdratt en ny generasjon? Kanskje satt litt på spissen, for vi vil jo også ha kontakt og hjelpe til når det passer for oss alle… Dette vil alltid være en balansegang!





      • avatar Rita says:

        Støtter deg !! Jeg gleder meg helt klart til den dagen jeg kanskje blir bestemor, men ingen kan forlange at jeg skal være barnevakt uansett når det måtte passe foreldrene. Det skal også passe for meg. Så det så :)





  10. avatar Hilde says:

    hehe Carpe, jeg må le.
    For jeg tror mange unger føler det slik. Jeg vet jeg har gjort det noen ganger også. Når jeg kom hjem og full av glød fortalte om mine nyeste planer.
    Mer enn en gang gikk jeg hjemmefra med en “sekk” full av innvendinger og betenkninger. Og den “sekken” tok liksom litt av gløden, samme hvor mye jeg hadde tenkt på dette, før jeg fortalte om det.

    Men sant, nå er jeg den voksne og nå er det jenta mi som kommer sprekkferdig til meg. Og nå gjentar det seg. Nå er det jeg som kommer med den “fornuftige” stemmen. Og som ser henne bli litt mutt og litt lei. Heldigvis husker jeg ennå hvordan det var selv, så jeg prøver å også snakke om det positive. Og ikke minst, alltid slutte med noe som er positivt.

    Nei, det er sannelig ikke lett…





  11. Hadde reagert som deg……. og det er vel fordi vi vet hvor lett det er å komme til mamma når de trenger “hjelp”……. og det er ikke fordi vi ikke vil hjelpe, men hadde vi ønsket oss hund, hadde vi skaffet oss en selv.. eller?

    -Og gratulerer som mye med barnebarn!!!! <3 de er livets dessert sies det:)





    • avatar carpediem says:

      ja, selvfølgelig hadde jeg skaffet meg hund selv hvis jeg ville hatt det. Så kunne heller hun ha hjulpet meg, hva? 😉

      Familie og storfamilie prøver å stille opp for hverandre, det er jo så, men å regne med hundepass blir feil for meg…

      Tusen takk; ja, det er kjempegøy med barnebarn!!! 😀





  12. avatar Lisa says:

    Neimen, kjære deg – voksne barn kan ha noen forunderlige og store forventninger til foreldre. Selv ‘barn’ rundt 40 fortsetter med det (du tror det ikke før det skjer) Som kanskje ikke helt ser på foreldre som ‘mennesker’, mer som tjenestytere og omsorgsgivere. Noen tror de bare gjør mamma en tjeneste, hun har jo passert 30 og trenger noe å fylle tiden med…. Mødre er til for å brukes! – Kan ikke dy meg…Du kunne snudd på det – spurt om hun ikke heller ønsket seg en bjørn…eller et annet ekstraordinært kjæledyr.





    • avatar carpediem says:

      Foreldre er foreldre og tjenesteytere helt til de selv blir de som trenger tjeneste fra sine barn… og det tar ganske så mange år! 😉





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *