Midt mellom fremmede… (carpe50)

på utrygg grunn.. er jeg liten og ydmyk
lille Carpe er årvåken og lytter;
hva kan jeg lære, hva skjer her?

Etter hvert, sakte..
kjenner jeg at jeg vokser,
jeg blir tydeligere,
jeg møter øyne..
godtagende!

Ja, jeg ER!

HER!

Slik har jeg sakte bygget opp selvtilliten min her på bloggen.
I begynnelsen var skrittene usikre,
ordene utprøvende, spørrende..
jeg fikk tilbakemeldinger, og skjønte og lærte.

Etterhvert har jeg fått en plass der jeg kjenner meg trygg.
Jeg tror jeg betyr noe, der jeg er, her, på http://www.vgb.no/14947 .. 

Dette er det femte innlegget i min serie om selvtillit.
De andre innleggene finner du her:
Selvtilliten min ligger inni meg som en kjerne
Greier du å være glad i deg selv?
Jeg mistet først meg selv..
Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen..

Ratix.no Rating

 

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in Uncategorized and tagged . Bookmark the permalink.

14 Responses to Midt mellom fremmede… (carpe50)

  1. avatar Geir Olsen says:

    Banna bein…du har alltid betydd noe..for noen…

    Det er bare det at det kan folk fortelle et menneske med dårlig selvtillit en million ganger…

    en må bygge seg opp, sten for sten om nødvendig…

    :-)





  2. avatar carpe50 says:

    :-)

    det er sant, det tar tid å bygge opp igjen en som har en knust selvtillt. Men med sånne som deg rundt seg, så er det håp!

    Jeg tenker her først og fremst på mine første steg inn i bloggverden, men det kan selvfølgelig overføres på alle situasjoner der vi er nye og vi trår ut på ukjent terreng og inn i nye situasjoner. Sakte men sikkert blir vi trygge og selvtilliten øker!





  3. avatar Cezanne-2 says:

    Du betyr noe for,og er viktig for mange! Vi er mange som må “innom deg” hver dag,for å hente gullkorn som klokskap,omsorg,humor og filosofiske betraktinger som gir hverdagen sprett!:) Innimellom finner jeg også et sjelerøsk,-en god ting! Ha en riktig fin dag,Carpe!





  4. avatar Linguna says:

    Bra skrevet.. Liker serien din om selvtillit :)

    (Vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive, men føler at jeg burde legge igjen en kommentar av og til, siden jeg er innom hver dag… :))





  5. avatar carpe50 says:

    tusen takk, Cezanne! Sånne kommentarer hjelper for oppbyggingen av selvtilliten, uten tvil!

    Jeg ser gjengangere i kommentarfeltet, det er så hyggelig! Da vet jeg også at du eller en annen er på blogg, så tar jeg en tur over og ser hva du skriver om i dag; jeg kommer snart og banker på! 😉

    Som du kanskje skjønner bruker jeg meg selv som eksempel for å illustrere det jeg vet om selvtillit.. og det er til å forstå, ikke sant?





  6. avatar carpe50 says:

    det trengs ikke skrive så mye, men jeg setter pris på et lite tegn på at du har vært innom.. en liten V (hake) eller et lite *tass*.. koselig at du og dere andre leser og følger med!





  7. avatar MT says:

    Tassar her jevnt og trutt eg 😉





  8. avatar carpe50 says:

    koselig! :)





  9. avatar Perleriet says:

    Så vakkert du skriver….jeg ble rørt av vakre ord som alle kan kjenne seg igjen i. Noen kanskje i alt du skriver men alle kjenner på NOE av dette….enten vi vil innrømme det eller ikke. Fortsett å skrive, jeg vil lese mer….





  10. avatar carpe50 says:

    så fint! :)
    Hyggelig at du liker det du leser, hyggelig er det å ha besøk av deg!

    Har du lest hele serien? Linkene ligger jo der på bunnen, så det er vel mulig å finne fram..?





  11. avatar carpe50 says:

    tusen takk. :)





  12. avatar carpe50 says:

    Hvordan fant du dette da, katten? Ja, det var meningen det, å ha et utropstegn, det var gøy å redigere tekst på den tiden…

    ja, tusen takk, og du skal også ha en fin høst!





  13. Pingback: Innlegg som kommer fram fra glemselen.. (Om selvtillit) | carpe diem

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *