Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt! (carpe50)

Etter at jeg hadde stått i speilet noen dager,
begynte jeg å se en kvinne der inne…..

En kvinne som var et produkt av sine foreldre,
besteforeldre, miljøet hun hadde vokst opp i.

Holdninger til kvinnen generelt
har også farget min barndom og ungdomstid;
jeg ble en ung kvinne på vei ut i det voksne livet.

Studenten, der kvinnen lot seg forme i en støpeskje
til å BLI noe mer; en Sykepleier!

Fremdeles var den unge Kvinnen med..
Hun gikk ut i samfunnet og engasjerte seg,
mente mye, så og gråt over tragedier,
hadde et stort hjerte som ville favne verden
og frelse den i sin omsorg..

Kvinnen søkte også Kjærligheten;
både Agapekjærlighet og Eros..
Skummelt var det,
for samspillet krevde at hun måtte
vike, forme seg, bli en annen..
det var ikke plass lenger til Kvinnen
i den formen hun var…

Hun og han skapte et hjem,
et hus, en borg..
Med årene ble det en, to, tre
kjære barn, elskede barn,
begavede barn
som ble dyrket..
vi levde gjennom barna
og glemte å se hverandre….

Da barna ble større
og greide mer seg selv
da knaket det i borgen,
den var blitt for liten
for rigid
og døren var låst..
også fra innsiden!

Kampen ble å åpne døren
men meningene var delte..
fra den dagen ble det storm
og umulig å snakke mer sammen.
Sinnet hans forblindet ham,
han burde vært vernet mot seg selv..

Kvinnen sto igjen alene..
det brennende hjertet hadde mistet sin glød..
det viktigste var å verne rundt
framtiden, rundt barna;
de måtte skånes, de måtte få komme seg ut!

Kvinnen har brukt de siste årene
på sakte å bygge opp selvtilliten igjen
finne seg selv,
hvem hun er..

Hun tror hun har funnet seg selv igjen…. 

Jeg begynte med dette innlegget:
Greier du å være glad i deg selv?
etter dette innlegget følger denne:
Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen..

Ratix.no Rating

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in carpe50 and tagged . Bookmark the permalink.

42 Responses to Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt! (carpe50)

  1. Dette må være det beste du noen gang har skrevet Carpe :O))

    Utrolig bra…





  2. avatar carpe50 says:

    dette var vanskelig og skummelt.. men som en del av noe jeg må fortelle blir historien min fortalt på nyt med nye ord.. jeg har kommet lenger enn første runde..

    tusen takk! :)





  3. avatar Cezanne-2 says:

    Et gullkorn,Carpe!:) Tommel!





  4. avatar carpe50 says:

    tusen takk! :)
    til og med en tommel? wow…





  5. Du har nok kommet et godt stykke på vei, det kan jeg lese i ordene dine.

    Bare det å føle at en har funnet seg selv, og føler seg trygg i den situasjonen betyr utrolig mye.

    Dess mer entusiastisk du er i forhold til livet, jo mer glede vil du finne i det :O))

    Stå på…





  6. avatar emma says:

    Dette er en gripende fortelling. Dessverre så er det nok altfor mange som kjenner seg igjen i dette.





  7. avatar Erta-Berta says:

    Veldig bra, carpe.
    det blir tommeltott på deg i dag.
    Riktig fint fortalt var det.
    Flink du. Det er en lang trapp du har besteget, Nå står bare det siste trinnet igjen. Lyset og livet.
    Ha en fin kveld vennen.
    B-Klem.





  8. avatar carpe50 says:

    jeg står på! 😉

    livet er mangfoldig, og en del tar energi og krefter.. men jeg har funnet mange kilder til glede og påfyll!

    Dette er del to av tre eller fire innlegg.. skal vise deg og dere andre at jeg har kommet ennå litt lengre, og at jeg tror jeg skjønner hvordan jeg kommer meg videre..





  9. avatar carpe50 says:

    det er trist!

    det er jo min livshistorie, hittil nesten..

    men jeg ser hva det er i den som kan virke gjenkjennbart…





  10. avatar carpe50 says:

    hele tommeltotten?? :)
    tusen takk!

    jeg tror igrunn jeg snart er på toppen.

    snart…

    c-klem til deg! 😉





  11. avatar emma says:

    Da håper jeg resten av din historie vil være som en dans på roser. Det er vondt å miste selvtilliten sin men en stor seier å klare å bygge den opp igjen. Jeg har prøvd det.





  12. avatar Katten_3 says:

    Du har kommet langt, da du kan skrive slik. Flott, men vemodig, om livet.Stå på jente, du er unik!Det finnes nemlig ingen lik deg:)





  13. avatar carpe50 says:

    nesten en dans på roser.. klart det fremdeles er utfordringer som skal jobbes med!

    Men jeg har lært meg å av og til sette meg selv først, det er faktisk nødvendig.

    Og så har jeg begynt å leke igjen.. det kan du lese om i neste innlegg! :)





  14. avatar carpe50 says:

    jeg jobber med å komme videre daglig, kontinuerlig.. det kommer ikke av seg selv!





  15. avatar aanana says:

    Kjempe dikt:)

    du får gjerne linke til min ja:)





  16. avatar carpe50 says:

    tusen takk.. jeg prøver, men får det ikke til? fått til før, så det er rart..

    nå bysselalle.. god natt!





  17. avatar carpe50 says:

    :-)

    god natt, MT!





  18. avatar carpe50 says:

    nå har jeg fått det til, nå ligger den på ditt innlegg! :)





  19. avatar Sandri says:

    Gullkorn Carpe! Fordi de kommer fra hjertets erfaring og røst! :)





  20. avatar btidag says:

    kjære ..

    ingen kan knuse
    en som deg….

    det kan nok være nære på
    men ingen kan
    knuse
    en som deg….





  21. avatar carpe50 says:

    tusen takk! Ja, prosessen er livet mitt, og resultatet som utvikler seg blir til den nye Carpe.. det føles godt! :)





  22. avatar carpe50 says:

    det var nære på!

    godt du har troen på meg,
    det virker støttende og godt! :)

    Reiser du snart?





  23. avatar btidag says:

    reiser neste fredag….





  24. avatar carpe50 says:

    .. tenker du gleder deg!
    plass i kofferten til meg?? 😉





  25. avatar The_Otilie says:

    Jeg merker for hvert år jeg blir eldre, at jeg blir tryggere.(en god følelse) -og at de forskjellige tingene som dumper ned i hodet på meg, blir taklet på en annen måte enn da jeg var yngre. Jeg velger å tro at man blir sterkere og sterkere ettersom tiden går, selv om man noen ganger møter seg selv eller veggen.
    Lykke til med alle skritt fremover!





  26. avatar carpe50 says:

    så fint, Otilie! :) Jo, jeg tror nok at livsvisdom er med på å utvikle oss, men ikke hvis vi ikke tar tak i oss selv og jobber litt bevisst!

    Ha en fin dag du også, og lykke til med “din vei”!





  27. avatar Millan76 says:

    Dette får du en tommel for.

    Husk du er en vinner, for du vant over deg selv.

    Klem fra meg :-)





  28. avatar Tamina says:

    Det er ikke første gangen jeg leser her inne og blir fanget av din lune og gode visdom!
    Jeg kjenner at jeg får tanker som gjør meg godt.
    Jeg er også en kvinne på avveier, men som er i ferd med å finne veien til … MEG.

    Tusen takk, Carpe!





  29. avatar carpe50 says:

    tusen takk! :)

    Så koselig at du kommer innom bloggen min, selv om du er i gruppen “veteraner”… Så du ER av dem som finner noe å lese utenom egne rekker? Jeg synes helgens innlegg har tatt helt av, slik en voldsom polarisering! Kjenner jeg blir opprørt av det!!





  30. avatar carpe50 says:

    jeg vet at du ikke har uttalt deg i saken, så det er helt sikkert feil å påstå at du er som dem, det måtte bare plutselig ut….





  31. avatar carpe50 says:

    så hyggelig, Tamina! Det er da veldig vakkert sagt! Jeg liker så godt at du vandrer i innleggene mine. :)
    Jeg kjenner også at slik feedback som jeg får av deg og dere andre får meg til å prøve videre også. Å skrive ned litt av den livsvisdommen jeg har fått gjennom årene.





  32. avatar Varmemeg says:

    Dette var fint Carpe. Nydelig om en vanskelig reise det ser ut som du har taklet på en fantastisk bra måte. Det er vanskelig å finne seg selv igjen – for den en finner tilbake til er ikke den samme som den en mistet.





  33. avatar carpe50 says:

    Hei Varmemeg! Så hyggelige ord, så reflektert, det setter jeg pris på!
    den siste setningen din måtte jeg tenke to ganger på.. det er jo klart, at selv om jeg har funnet tilbake til meg selv, er jeg samtidig blitt en annen, underveis på denne livsekspedisjonen!





  34. avatar Millan76 says:

    Tror ikke jeg skjønner helt hva du mener. Fordi om jeg er veteran er bloggen din en av de jeg ofte besøker.
    Utenom egne rekker?

    Sitter å klør meg i hodet.

    :-)





  35. avatar carpe50 says:

    hehe.. jeg vet jo det!
    Derfor tør jeg si det til deg også.
    Tydelig at du ikke har vært så mye på nett i helgen? Det har vært massevis av innlegg der de med lave bloggnr påberoper seg en spesiell rolle her inne som “veteraner” Tror du og geir går inn i den båsen?
    Om det ikke har vært i egne innlegg, ligger kommentarene under metabloggeinnleggene fra helgen. Argus, Simonsen, Bentih, Dunkman og mange mange fler… egentlig vil jeg glemme det hele!





  36. avatar carpe50 says:

    http://www.vgb.no/284

    http://www.vgb.no/284

    som en illustrasjon..





  37. avatar The_Otilie says:

    Ja, helt klart enig. Man MÅ jobbe selv også, kanskje mest av alt. Takk for hyggelig hilsen tilbake.





  38. avatar carpe50 says:

    Når du skriver så hyggelig på min blogg, fortjener du et godt svar.

    veien blir til mens vi går, – så får vi det til, sånn etterhvert!





  39. Mange år er godt sammenfattet her, og viser at vi mennesker er sårbare, og får vår dose av følelser.

    Det fine med selvtillit og selvfølelse er at disse kan bygges opp igjen og bli solide byggverk. Har man vært ute en vinterkveld/vinternatt så har man også blitt herdet slik at det skal mere til å svekk selvfølelsen og selvtilliten. Man ser viktigheten av å verne om den,

    OG DA FORBLIR MAN STERK !

    Takk for at du deler !

    Jeg tusler i gamle innlegg, og her finner jeg en god kommentar fra deg, Kjartan! Tusen takk! I ettertid kan jeg se at du har rett i at jeg blir sterkere, men du, for en tøff prosess det har vært, lenge!





  40. avatar Spookey says:

    Kjempe vakkert har ikke mange ord her , så gir deg en tommel og en klem :)

    tusen takk for klemmen! Tomlene er for lengst borte og glemt..





  41. Pingback: Innlegg som kommer fram fra glemselen.. (Om selvtillit) | carpe diem

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *