Greier du å være glad i deg selv? (carpe50)

Jeg vet om en som har fått utfordringen i disse dager
å bli mer glad i seg selv…

Men hvordan skal hun få til det, da?

Jeg vet at jeg har strevet selv i mange år
etter å ha gått ut av et ekteskap
der selvtilliten min ble ganske enkelt knust..

Jeg gikk til psykiatrisk sykepleier i lang tid etterpå og mens det varte.
Hun "peptalket" meg gjennom mange vanskelige måneder,
og sakte men sikkert begynte jeg å tro på meg selv igjen

Det kom ikke gratis,
tøff jobbing måtte til!

Jeg husker en av de spørsmålene jeg fikk som hjemmelekse var:
Fortell meg til neste gang; Hvem er du?
Hva står du for?
Hva kan du?

Jeg strevde med å finne meg selv,
for jeg så meg selv gjennom rollene jeg hadde..
jeg var mamma, sykepleier, administrator i hjemmet..
"men hvem er Carpe?" spør hun gang etter gang.
"Jeg?" jeg ser på meg selv, studere navle og tittet meg i speilet..
Jeg så en mamma…. jeg så en hustru.. en sykepleier…

Hvor var JEG blitt av?

Du kan lese mer i disse to innleggene:
Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt!
Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen..

Ratix.no Rating
 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in Uncategorized and tagged . Bookmark the permalink.

42 Responses to Greier du å være glad i deg selv? (carpe50)

  1. avatar Cezanne-2 says:

    Det å ikke miste seg selv høres så selvfølgelig ut.. Når ens evne til å “tilpasse seg” erstatter selvaktelse og selvtilit er det fare på ferde. Er en heldig nok og har gode mennesker rund seg er det selvsagt til stor hjelp. Hvordan vise seg seg selv respekt og være mer glad i seg selv? Si 3 positive og gode ting om seg selv/til seg selv hver dag! Det hjelper på sjela,noe som andre mennesker også kan oppleve verdien av!:) (lang kommentar,men greide ikke la være.)





  2. avatar Kitty Pia says:

    Hun er på vei tilbake, kan det høres ut som!!

    :)





  3. avatar tankespire says:

    Kjent. Veldig. Og vanskelig.





  4. avatar cecilie_1 says:

    Jeg titter forsiktig innom og klemmer en lang og varm klem med begge armene godt rundt halsen.. og hvisker musestille inn i øret..

    *takk for at du er den du er, capre!*

    – bare fordi –





  5. avatar MT says:

    Midt opp i alle roller ein har ,er det lett å forsvinne.

    Det kan vere ein lang prosess å finne ut av kven ein er og kva ein vil,men vegen og målet er vel verdt arbeidet.
    Ikkje sant? 😉

    God ettermiddag





  6. avatar cecilie_1 says:

    ehm… jeg skulle hviske ‘carpe’, men bokstavene har det med å stokke seg i dag!

    *takk for at du er den du er, carpe!*





  7. avatar zohre says:

    Ingen klare å være glad i seg selv eller i en annen.Hvis da kunne Gud identifiseres:gjenkjennelig
    Men hvorfor det ikke er vanskelig med denne gjenkjenningen vel er pga hjerte og hjerne så ånd er ett i ett.Men??
    Oppgaven er her??Det kommer nok.
    takk
    zohre





  8. avatar carpe50 says:

    det er nettopp det! Det er så tilfeldig hvem som vi møter på vår vei, og hva de gjør med oss…
    når vi først er blitt utsatt for “ødeleggere” er det ikke så lett å bygge opp selvtilliten igjen, dessverre!

    Skal skrive mer om prosessen min og hvordan jeg har kommet dit….





  9. avatar carpe50 says:

    hun, som meg?

    Ja, stråler ikke bloggen min stort sett av selvtillit?? 😉





  10. avatar carpe50 says:

    vi er mange, jeg vet..





  11. avatar carpe50 says:

    bare fordi du rører ved meg,
    så blir jeg sånn
    i lyset ditt..





  12. avatar carpe50 says:

    leste ikke den før du forteller meg det, jeg!





  13. avatar carpe50 says:

    hei Zohre! :)
    så du sitter sånn og funderer du også..
    Oppgaver har vi, du inkludert.
    Beste måten å gjøre noe på er å registrere seg som blogger.. velkommen skal du være!





  14. avatar _Snublefot_ says:

    Lett å Snuble seg litt bort i alle disse rollene vi skal håndtere så perfekt..

    Å miste seg selv er Snublende fort gjort, det vet Snuble. Men over tid OG hendelser finner man seg selv gjerne igjen – og da gjerne i en “ny” og forbedret utgave. Å det gjør innsiden god å være i :))

    Fatt mot kjære du, du kommer tilbake til deg selv. Jeg lover Snublende og klemmer godt.





  15. avatar eiramy says:

    Å, så viktig å finne seg selv igjen..hadde man bare ikke mistet seg selv på veien.. men det er det mange som gjør… så må man lete, og sette på plass bitene men finner.. Hardt arbeid.. men verdt det! VI er verdt det!





  16. avatar carpe50 says:

    :-) det var godt å lese!





  17. avatar carpe50 says:

    det er synd vi mister de årene, og at vi må bruke tid på å gå opp det gamle igjen før vi kan gå videre.. men vi greier det! Nemlig! :}





  18. avatar carpe50 says:

    det var det som skjedde .. midt oppi alt jeg gjorde, forsvant Carpe.. det så andre, jeg trengte andres briller og spørsmål for å se meg selv som ganske liten!

    det er absolutt verdt det!

    god kveld til deg! :)





  19. avatar Yetien says:

    Hmmm…. Det å bryte ut av et ekteskap eller langvarig forhold gjør noe med deg som person.. uansett om du er den som går eller den som blir forlatt.. Det å ikke klare det du engang drømte om… det å bli såret…. Det tar tid å bygge opp selvtilliten igjen etter en knekk… Det vet jeg alt om…..

    Godt at du er på vei oppover.. og du… endag føler du at du vaier i toppen…. stolt over deg selv, ditt og dine…. Og du… du ER den dagen.. og fremover…..;)

    Klemmergoe Yetien…..





  20. avatar Paradox says:

    Noen ganger er det vanskelig, noen ganger fortjener man det ikke. Noen ganger så holder det, at så mange andre er det. Noen ganger så blir jeg glad i meg selv fordi så mange andre er det, på tross av at jeg er vanskelig, selv når jeg ikke fortjener det. Fordi jeg er så glad i dem. Fordi jeg er en del av dem, og de en del av meg.





  21. avatar Sandri says:

    Kanskje, kanskje kan det å miste seg selv også være en bra ting? Kanskje, kanskje når man finner igjen seg selv, har man funnet biter og sider av en selv man ikke ville ha sett før man mistet alt sammen? Om du skjønner?

    Vekst er ofte vondt. Å miste seg selv, er bare en illusjon. Kanskje vi trenger iblant å miste illusjonen vi har om oss selv og livet og skape en helt ny? Vond er den prosessen – ja det er den, men det vokser mange løvetann gjennom asfalten. Jeg syns du setter kloke ord på dette :)





  22. avatar carpe50 says:

    du.. en sånn dag.. er det for eksempel konfirmasjonsdagen til minstemann?? det er allerede til høsten! 😉

    det er vel like vanskelig å være den som bryter ut og være den som blir sittende igjen og ikke skjønner.. jeg ser den!

    I ekteskapet så blir man så veldig OSS, det gjør absolutt noe med JEG-et, det blir nesten borte hvis man ikke er obs!

    Kjæresten min nå, vi har hver våre helger fra hverandre, og vi har hverdagene hver for oss.. på den måten forblr vi unike og selvstendige. det er noe flott med denne måten å være sammen på, selv om savnet dukker opp midt i uka..





  23. Selvfølgelig er jeg glad i meg selv, og hvorfor ikke? Jeg gir meg selv alt jeg vil ha, jeg tar vare på meg selv, jeg er snill mot meg selv…. ja, alt jeg har her i livet kan jeg takke meg selv for. Hvis du ikke er glad i deg selv så har du et problem. Problemet er som oftest at man ikke gjør som man selv vil og dermed blir misfornøyd med seg selv.





  24. avatar fioljenta says:

    *nikker gjenkjennende*

    Jeg ser rollene. Hvor er jeg blitt av?





  25. avatar carpe50 says:

    hmm.. ordene dine må jeg lese flere ganger. Du skriver om hvordan vi mennesker påvirker hverandre til å se seg selv annerledes enn det en selv ser seg. hmmm.. er jeg på sporet?





  26. avatar JaSol_Spania says:

    Ofte er den mangslungne kvinnerollen som fører oss ut av oss selv, tror jeg.

    Et tankekors er kanskje at det oftest er oss selv som setter kravene til rollene i spiller…

    Det er godt å bli kjent med stammen i seg, og finne at den er noe man vil være bekjent av!

    Om det tar tid, så har alle oppdragene vi har utført vært med på å forme oss til den vi er i dag.

    Og, når vi først ser det, tror jeg gleden er desto større.

    Det er vanskelig å oppleve gleden og lykken hvis man ikke har vært i den andre enden av skalaen.





  27. avatar carpe50 says:

    – men miste seg selv så fullstendig at jeg knapt greier å finne meg selv igjen? Hva med en mellomting, da?

    Jeg vet ikke.. vet bare at vi kvinner firer mer enn menn i et forhold.. knapt hørt om menn som mister selvtilliten sin i et forhold? Hvs vi begge hadde firt, så hadde det vært noe å finne den dagen jeg begynte å lete..

    og så ja, det skjer en vekst gjennom livet, noen ganger står det i stampe, andre ganger går det i sjumilsteg! Det kommer veldig an på utfordringene på veien og hva du selv greier å ta tak i!





  28. avatar carpe50 says:

    så fint, Thrill! Men jeg bare lurer.. er du en prototype på en mann? Hvorfor kommer det så mange kvinner inn her og kjenner igjen min kamp, mine tanker? Ennå har det ikke vært en mann som har nikket gjenkjennende på hodet!

    en tankevekker…?





  29. avatar carpe50 says:

    begynn med å se deg speilet! Hvem ser du der??

    kanskje det er lurt med den pausen.. du kan bruke tid på å finne deg selv før du mister deg selv helt??





  30. avatar carpe50 says:

    utfordringene står i kø gjennom livene våre, ja..
    men hvorfor er det så annerledes for gutta??

    midtveis i livet.. det er jo klart at summen av opplevelser og utfordringer former oss til de vi en dag ser oss som, når vi endelig får tid…

    sant det med kontrasten og paradoksen; uten sorg og savn opplever vi ikke glede og samhørighet.. hmmm :)





  31. avatar Paradox says:

    Mmmm… akkurat sånn :) Var vel sånn jeg lærte meg det, og enda lærer. Ved å se meg i gjennom andre sine øyne, og ikke hvem som helst, men de jeg setter høyest. Hvordan de har fulgt meg i tykt og tynt, alltid. Om man var så lite som man trodde man var, så hadde man ikke vært så mye for noen andre. Ved å gjøre seg selv liten så gjør man kanskje også dem mindre? Og det vil man jo ikke.





  32. avatar hipors says:

    Sliter litt med akkurat det -desverre..
    Jeg fikk i lekse å gjøre en ting hver dag som gjorde meg godt. Det greide jeg ikke, og jeg følte meg som en enda større fiasko..





  33. avatar carpe50 says:

    samspillet mellom mennesker, kontinuerlig.. vi er sosiale vesener, vettu..
    gi og ta, og la oss påvirke, vokse og endre oss, ønske om å ligne på en annen, for så å jenke seg til igjen slik at vi passer i egne liv.. du er inne på en spennende prosess! Men pass på å ikke bli en kopi av en helt!

    Se bare på de som kopierer en stjerne.. kan en norsk sanger noen gang bli til Elvis Presley??





  34. avatar carpe50 says:

    man skal få utfordringer som passer personen og den situasjonen personen er i .. det burde den som ga deg utfordringen ha sett! Det går an å lage tapsfølelse på tema som dette også.. det er leit!





  35. avatar Paradox says:

    Det må være en fin balanse.. en klippe ut i havgapet i noen ensomme dager kan også finne harmoni og forståelse. Har brukt mange år på å virkelig, virkelig bli kjent med meg selv. Men tror det er det sosiale, de størsteste, som har latt meg tatt steget ut i det å faktisk bli glad i meg selv. Tror jeg er litt for mye av alle farger til å noen gang kunne bli en kopi av noen som helst :) Og godt er det. PÅ både godt og vondt. Vi er jo alle en pakke er vi ikke? Tredimensjonale med krydder på :)





  36. avatar carpe50 says:

    det er kjempefint å være alene en gang i blandt også! :)
    spesielt ut mot havet… :))

    så heldig du er som har slike fantastiske mennesker rundt deg som hjelper deg i den prosessen!

    og selvfølgelig er vi tredimensjonale, med krydder på!! Hvilken er du krydret med, forresten? Jeg er krydret med ingefær! 😉





  37. avatar Paradox says:

    Chilli, pepper og sukker :) Til tider litt piri-piri :) Hehe :)

    Jeg er heldig :) Men, du, det tror jeg de er og! :)





  38. avatar carpe50 says:

    piripiri?? det har jeg aldri prøvd.. får jeg tak i det på Super’n??

    god natt, jeg inntar horisontalen NÅ!





  39. avatar Tamina says:

    Kjære, kjære Carpe! Dette er bra skrevet. Det er så knallbra fordi jeg kjenner meg igjen i situasjonen du beskriver.
    Men det er mer her, det er klokskap og håp også. For jeg ser at du skimter Kvinnen Deg i livet ditt.
    Takk for at du delte dette.

    Klem til deg fra meg





  40. avatar carpe50 says:

    Kjære Tamina; her har du jo også vært! :)
    Så godt at du leser, og at du finner glede i ordene jeg skrev!
    Jeg gir av meg selv, for uten det blir jeg en dårlig lærer.. Jeg ønsker så veldig at andre her på bloggen kan få et puff til å ta fatt på seg selv på samme måte, for å komme lenger.. Det er så mange som trenger det, sårt!!
    Beste hadde vel vært å møtt hver enkelt, fortalt det til dem ansikt til ansikt, men .. tiden min vil vel ikke strekke til for alle.
    Det får bli på denne måten; at jeg skriver, så treffer jeg noen med tankene mine, kan sette igang en prosess, da har jeg vel bidratt i det store bildet?

    Klem fra meg til deg!





  41. avatar Mi says:

    Hmm..kjent problemstilling. Om noe så stort og omfattende som en skattejakt inn til sitt eget indre kan kalles et problem…
    Det bør vel egentlig være meget en spennende hurrareise på første klasse for en?:-)

    Min erfaring er at det sjelden er så. Kanskje fordi vi har med oss så mye negativ lærdom om oss selv i bagasjen?

    Takk for kommentaren på Andre Veien Hjem-bloggen min! Jeg har en blogg til som jeg liker å vise frem, en med litt mer eventyr over seg. Linken til Den urolige moren finnes på siden min.

    :-)

    det er vanskelig å bryte gamle mønstere, men det går an! :) Jeg fant den ene bloggen, men jeg kommer gjerne over på den andre når tiden tillater det.. nå kaller sengen!





  42. Pingback: Innlegg som kommer fram fra glemselen.. | carpe diem

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *