Tre måter å forholde seg til avtaler på….

Jeg hørte et intervju i dag med en journalist som har det med å komme for sent til alle avtaler. Han har vel alltid vært sånn, men han mener også at han stadig jobber med å komme tidsnok.. Kanskje får han det til en dag?

Jeg tenker videre, og jeg kjenner igjen denne type menneske, som ikke rekker noen avtaler, kommer for sent til selskaper og til møter, og så ser de forbauset på trikken eller bussen som går til riktig tid, og så undrer de seg over at de ikke rakk den…

Andre jeg kjenner kan ikke være tidlig nok til avtaler.. De kan komme en halvtime for tidlig, og de venter heller utenfor eller blir sittende og vente på andre til stadighet.. De kan sitte og irritere seg over andre som kommer mer presist eller til og med kommer for sent.. for to av den ene sorten og den andre sorten fører jo til at den som kommer for tidlig venter opp til en time eller to på den som kommer for sent….

Så vil jeg påstå at jeg greier å forholde meg til tid.. Jeg er som regel ikke akkurat presis, men enten fem minutter før eller til nød fem minutter for sen, men da er jeg flau!

Og så kan jeg undre meg over hvordan vi blir så forskjellige; hvorfor forholder vi oss til klokkeslett, arbeidstid, og avtaler så forskjellig??

 
 
 
 
avatar

About carpediem

Jeg er en kvinne i et lykkelig forhold, mor til tre, mormor til tre.. :) Sykepleier, hobbyfotograf og livsnyter!
This entry was posted in carpe diem, glede, jobb, tanker and tagged , , . Bookmark the permalink.

15 Responses to Tre måter å forholde seg til avtaler på….

  1. avatar smultron says:

    Det er fint å finne den gyldne middelvei… jeg prøver å være presis, og klarer det nok stort sett… kanskje derfor jeg ikke blir flau hvis jeg misser en gang… eller to?

    Jeg tenker i utgangspunktet at å holde en avtale handler om respekt for andre, og deres tid…

    Hvorfor vi blir så forskjellige, se det er et stort spørsmål, Carpe 😀

    Jeg liker store spørsmål 😀





  2. avatar Rita says:

    Jeg syns det er en uting å komme for sent til avtaler. Det være seg avtaler med venner, i forbindelse med jobb eller what ever. Hvorfor skal andre sitte å vente på meg? Det er respektløst ovenfor dem syns jeg.

    Jeg har selv noen i familien som aldri kan komme tidsnok. Ikke til bursdager, selv ikke til barnedåp, bryllup eller konfirmasjon. Alltid kommer de heseblesende 5-10 min etter alle andre. Og det går ikke an syns jeg. Skal alle andre lide fordi dem har satt tre barn til verden? Skal alle endre sine tidpunkter pga dem?

    Mulig jeg er sær nå, men jeg mener nei. Helt greit en sjeldent gang å komme for sent, men når man alltid gjør det, ja da blir det for dumt.





    • avatar carpediem says:

      de fleste viser til en slags 15-minutters-regel, at kommer du senere enn det skal man si i fra, men det er vel egentlig til selskaper, ikke møter?

      til barnedåp eller andre slike høytider, hvor man møter i kirken skulle man greie å være der til tiden, noe annet er respektløst!





      • avatar Rita says:

        Blir man forsinket skal man si fra uensett mener jeg. Men alle burde legge sjelen sin i å komme tidsnok. Noen ganger kan man jo ikke noe for det, ting skjer, men da ringer man i det minste….klems





  3. avatar jadajada says:

    jeg har respekt for verter/vertinner når det gjelder selskap med varm mat/middag. her kan det skille mellom stress og katastrofe. da prøver jeg alltid å være på tid – ringer dersom det kan se ut til bli problemer –
    og det samme er jeg vant til at vertskapet gjør.

    andre avtalerprøver jeg også å holde – men her kan det godt være 10 min før – eller 2-5 minutter for sent.





    • avatar carpediem says:

      Til selskaper pleier vel ikke varme middager serveres ved det klokkeslettet du inviteres til? Men jeg er enig; presishet er også å verdsette vertskapet!

      10 minutter før, 2-5 minutter etter, det er vel det som sitter i blodet mitt, dette er velkjent!





  4. avatar phenixmum says:

    Det er on time, og bare det.
    Alt annet er dårlig organisering.
    De verste unnskyldningene er fra de som tror at det er kult å være sent ut.

    Dårlig oppdragelse kalles det egentlig.





  5. avatar Lavina says:

    Jeg gjør min ære i å komme presis, og blir det forsinkelser sier jeg i fra. Mange ganger er det trafikk som snegler og man får følelse av å komme for sent.. Handler om ha respekt for den man skal møte, også til store og spesielle sammenkomster.

    Hater og vente på andre, og dessverre har det skjedd noen ganger også!





  6. ertaberta2 ertaberta2 says:

    Jeg prøver å møte til rette tid,
    og får jeg det ikke til ringer jeg og gir beskjed.
    Det har noe med takt, tone (respekt) å gjøre det der.
    Fryktelig irriterende å sitte å vente og vente..I timevis.
    Litt forsinkelse er Greit, men time etter time, det går da ikke ann.
    Tenk om alle skulle vært sånn, “Kommer jeg ikke nå, kommer jeg senere”
    Hvordan blir det da tro.?





  7. Hei !
    Her handler det om å bestemme seg for å eventuelt endre en vane, for det er jo det det er. Inngrodde mønster som vi gjentar igjen og igjen ubevisst. Hovedmengden av det vi gjør daglig er vanemessig og ubevisst. Slike temaer er spennende. Fin påske til deg fra en solrik Bergen :-)





  8. avatar Tamina says:

    Som regel kommer jeg for tidlig. Men det er stort sett hvis alt går etter planen. Skulle det derimot oppstå noe uforusett, så har jeg ikke stor nok margin til å rekke avtalen, ergo startet jeg for sent.
    😉
    Noen ganger har jeg så god tid at jeg tror jeg skal rekke flere prosjekter før jeg drar avsted, og så feilberegner jeg … og kommer for seint.
    Men stort sett er jeg presis til avtaler.
    :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *