Opplevelser på Lanzarote

Jeg produserer ikke innlegg i samme tempo som før, dessverre. Forhåpentligvis er det forbigående fordi jeg ikke har så mye energi i forbindelse med operasjoner og kreftdiagnose. Det er mye som skal fordøyes og bearbeides!

Deilig var det ihvertfall å komme en uke til Lanzarote. En uke bort fra ventetid, høstvær og regn.

Vi har ikke vært på Lanzarote før. Gran Canaria, Tenerife og fastlandsSpania er noe kjent. Kjenner det var spennende å reise til ny øy. Vi har hørt mye om denne øya. Mange av pasientene mine har fortalt om Lanzarote, det var vel en av de første ferieøyene de dro til da de fikk bedre økonomi på 60- og 70-tallet. En del av hotellene har et preg av historie i veggene.

Moren min kunne fortelle om Casas Heddy, der hadde hun vært med far for mange år siden, og hun mente at vi absolutt måtte innom for å se den “herligheten” også. Hun kunne fortelle at øya var svart, og bare der det var plantet var det grønt. Hun hadde ikke opplevd øya som særlig vakker, og mente vi burde heller ha reist et grønnere sted..

Vi leide bil hele uka, så vi var klar til å dra på oppdagelsesferd nesten daglig. Hadde det ikke vært for at jeg brukte den første kvelden på akuttmottaket på Costa Blanca, hadde vi nok også gått flere lengre turer. Betennelse i operasjonssåret på ankelen satte jo en effektig stopper for slikt!

Den ene dagen hadde vi Artemisia med på biltur, da så vi vinmuséet på El Grifo. De to første bildene er derfra.

Papagayo-strendene ble besøkt. Nydelige, nesten urørte strender. Turkist vann, nesten ikke bebyggelse å se bortsett fra en restaurant/bar. Den tror jeg var populær for de som hadde tilbragt en del timer under sola på stranden der nede! Meg med mitt dårlige ben måtte innse å nå stranden var som et Nirvana.. men kanskje blir det en neste gang?

I 1730 var det et  stort vulkanutbrudd på Lanzarote som varte sammenhengende i 11 år. Det var flere utbrudd på øya. Nesten hele øya ble dekket av aske og vulkansk stein. Befolkningen flyktet og øya var knapt bebodd disse årene. Det sies at det ikke var noen som døde.

Da de kom tilbake ble det mange forsøk på å dyrke i asken. Det lå god jord under asken, så de fant til slutt ut at det gikk an å grave seg ned, plante, og skyve asken tilbake mot planten. Rundt plantene måtte de lage le for vindene som stadig blåser over øya. Her over ser du eksempel på slikt arbeid som bøndene gjør. De fant ut at vinranker likte seg, så det lages gode viner som kan anbefales ved et besøk!

SAM_5395w

 

Posted in ferie, foto, natur | Tagged | 3 Comments

Våkner opp etter tredje operasjon denne høsten!

Siste innlegget mitt her handlet om at jeg gruet meg til kreftoperasjonen og forberedelsene før den. Det har skjedd masse siden det, og det vet jo de som følger meg på Facebook. 

Ståltråden gikk greit. Det var vondt å få den inn, men etter et par timer var jeg god nok til å gå på tur! Tok bilder med lommekamera og koste meg med høstfarger i nabolaget.

Operasjonen gikk fint. Sykepleierne på Ullevål sukehus er helt topp, og legene er ikke så verst de heller.. Følte meg trygg og i varetatt da jeg ble operert, og hadde en fin oppvåkning etterpå. MEN.. jeg blødde inne i puppen, og den ble stor og hard og vond. Og det gjorde vondt under armhulen der vaktpostlymfeknuten som de fjernet. Jeg hadde blødd etter biopsien også, så jeg var forsåvidt vant til å ha stor, hard, blå pupp. Brystet ble pakket inn i tykk bandasje i tillegg til at jeg gikk sammenhengende med BH for å holde puppen i ro. Det for å forebygge ennå mer vondt..

Ventetid for å få svar på mikroskopien etter operasjonen var lang. Fire uker! Da skulle jeg få greie på hvilken type kreft jeg har, og om jeg måtte reoperere for å fjerne mer vev hvis ikke  snittflaten var “ren”.

Det var dårlige nyheter da jeg kom på kontroll. De hadde ikke operert ut nok, så ny operasjonsdato ble satt til 11.11. I går. I tillegg fikk jeg beskjed om jeg vil få full pott når det gjelder behandling. Cellegift, strålebehandling og antiøstrogenpiller i 5 år. Masse tanker går rundt i hodet mitt. “Alle” vet jo bivirkningene til cellegift. Kvalme, slapphet, håravfall.. dessuten er jeg jo sykepleier og vet ennå litt mer.. Ennå mer å tenke på, får beskjed av lege, sykepleier og andre kvinnelige venner at cellegiften har blitt bedre og de gir mindre doser. Det betyr mindre bivirkninger. Håper vi!

I mellomtiden har jeg vært ennå en gang vært på operasjonsbordet. Ankelen har plaget meg etter bruddet og operasjonen i februar 2013. Nå hadde jeg fått innkalling til å få fjernet noe av metallet som ligger på yttersiden av ankelen. Det ble gjort i midten av oktober. Dessverre fikk jeg infeksjon i såret, som medførte sårbehandling med antibiotikasalve og antibiotikakur. Sårstell tar jeg selv. Midt oppi infeksjonen hovner selvfølgelig også ankelen og foten opp. Selvfølgelig kan hevelsen henge sammen med såret, men det kan også bety venesvikt slik at jeg må fortsette med støttestrømpe på ubestemt tid.

Tre operasjoner. Nå er det over. Nå er det ventetid igjen. Er snittflaten ren denne gangen, når jeg kommer til kontroll 7.12? Jeg håper virkelig jeg slipper ennå en operasjon før cellegiftbehandlingen skal begynne en gang i desember eller januar. Cellegift skal gis på Radiumhospitalet, med nye leger og sykepleiere…

Sånn går dagene her! 

fotomesse-roser-037w

Posted in helse, tanker | Tagged , , , , , | 8 Comments

Ventetiden mot kreft-operasjonen.

Seks dager.

Jeg hadde fått beskjed om at jeg har kreft på en onsdag, på tirsdag uken etter skulle jeg bli operert. Jeg får også beskjed om at jeg skal stille opp dagen før for å få en ståltråd gjennom  kreftsvulsten slik at kirurgen helt sikkert får ut svusten dagen etter.

Og – jeg skal få satt inn et radioaktivt stoff i puppen slik at de finner vaktpostlymfeknuten.

Vet du at du har mange sånne flere steder i kroppen? En i hver armhule, en i hver lyske, og sikkkert flere andre steder der vi også har lymfeknuter.. Det er der kreftcellene først kommer før de sprer seg videre til resten av kroppen. Så det er viktig å få analysert nøyaktig, så den fjernes i denne første (og forhåpentligvis siste) operasjonen.

Jeg måtte tilbake etter noen timer for at de skulle finne denne spesielle lymfeknuten. Jeg så tydelig at hele brystet mitt var blitt radioaktivt, og at dette stoffet hadde samlet seg først i den ene, så i den neste lymfeknuten. Så – vet de hvor den er til neste dag!

Operasjonen skal foregå i narkose, så jeg må faste fra klokken 24:00 kvelden før. Jeg skulle inn kl 10:00 så kjæresten og jeg fant ut at det sikkert var lurt med et sent kveldsmåltid. Snille kjæresten er sammen med meg disse dagene.. jeg er nervøs og er glad for at jeg slipper å være alene med alle tankene.

Kreft.. jeg har fått med meg at jeg har en ondartet svulst, etterhvert har den fått et nytt navn; det er en ondartet infiltrerende carsinom. Har du hørt noe så ekkelt?? Spesielt ordet “infiltrerende”. Ser for meg hvordan den legger ut tråder med kreftceller rundt i brystet mitt.. Hvor mye skal de egentlig ta av brystet? Legen har forklart at de tar et “kakestykke” rundt kreftsvulsten og beregner det sånn at det skal være friskt vev rundt hele klumpen. Det er vanskelig å forestille seg..

Legen hadde jo også forklart at det kunne bli en ny operasjon, men venner av meg har forklart at de bestemmer om de tar en stor eller liten operasjon når de får ut lymfeknuten. Er det kreftceller der må alle lymfeknutene under armhulen og langt nedover overarmen fjernes.. Da blir operasjonen på tre timer istedenfor en! Jeg blir usikker, skal de virkelig ikke informere meg om at de kan komme til å fjerne så mye?

Jeg kjenner jeg gruer.. Jeg gruer faktisk aller mest til ståltråden. :-(

tulips_art_gndajn

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | 4 Comments

Diagnose brystkreft

Mammografi-Screening i august.

Innkalt til ny mammografi fordi de kunne ikke garantere at jeg ikke hadde noe som ikke skulle være der – i brystene mine.. Så da tenkte jeg at det var fordi brystene mine var så store at de ikke kunne se alt som var inni dem..

Ny time på Ullevål sykehus. Ny mammografi.. “javisst, dette gjorde dere sist også” tenkte jeg. Videre inn til ultralyd. Legen bestemte seg for å ta biopsi med en gang. Da skjønte jeg jo at hun hadde funnet noe..

“Nå er det bra, nå har jeg fått tatt tre prøver av den” sa legen. Det blødde, det rant en liten bekk ned langsmed midjen min.. “Det blør”, sa jeg.. Da ble de obs på det, og legen satte hele knyttneven inn i brystet mitt. “Dette kommer til å gå bra!” sa hun og satte på en litt tykk bandasje.

Ventetid. Legene skulle ha møte om en uke, på en torsdag, jeg skulle få beskjed etter det.

Samme dag som legene hadde hatt møte ringer pasientkoordinator meg og kaller meg inn til møte etter helgen, på tirsdag. Neste dag ringer hun og sier at den timen må flyttes til neste dag. Hun beklager.. Jeg skal jo bare ha en god beskjed om at det ikke er noe farlig, så en dag fra eller til spiller vel ingen rolle, tenker jeg.

Onsdag morgen. Jeg går mot bygningen jeg skal inn i, jeg skal til Kreftsenteret. Rart. Hvorfor skal jeg dit? Det er et helt fremmed ord for meg.

Oppe i 4 etg møter jeg smilende søte pleiere. “Sett deg ned og vent” .. jeg er som vanlig ute i god tid.

En sykepleier kommer og henter meg. Heter hun May Britt, mon tro? Hun følger meg inn til legen.

“Du har en svulst i brystet ditt, og det er kreft.” sier hun tydelig. Ikke til å misforstå.

Sjokk.

Hva, jeg, kreft? Det går da ikke an, vi får ikke kreft i vår familie, maler det inni hodet mitt..

Hun fortsatte å snakke. Fortalte om alle muligheter, for operasjonen som jeg aller først skal ha, og ihvertfall skal jeg strålebehandles og få hormonbehandling i etterkant.. Om mulig ny operasjon hvis de ikke får ut alt i den første operasjonen. Og ja, javisst.. det kan jo hende jeg må ha cellegift også.. Hun ville fortelle meg alt dette nå, men hvis det var noe jeg lurte på eller ikke fikk med meg nå kunne jeg bare ringe..

Hun kunne også gledelig fortelle at de hadde ledig kapasitet allerede i neste uke. Seks dager etter beskjeden om at jeg har kreft skal jeg legges på operasjonsbordet. Brystbevarende operasjon. De skal bare fjerne kreftsvulsten og vaktpostlymfeknuten. Hva de finner i den lymfeknuten skal avgjøre hvordan de neste månedene, det neste året, resten av mitt liv skal bli…

Matt. Er det mulig. Jeg er vel ikke syk. Dette må vel være en feil?

rosa-sløyfe-2

 

Posted in carpe diem, helse, høst, tanker | Tagged , | 12 Comments

Første arbeidsuke etter ferien er alltid litt trå..

Å komme hjem fra bortimot tre ukers hytteferie er alltid en overgang.-

- Jeg skal begynne å bruke sko igjen -

- Jeg skal sette på vekkeklokken og hoppe etter den igjen -

- Jeg skal bli ajour med en haug med skittent sengetøy og håndklær -

- Jeg skal være på jobb presis hver morgen -

- Jeg skal passe på å væe påkledd og å ha sett meg selv i speilet hver morgen før jeg skal på jobb -

- Jeg skal .. usj!

Det er hverdag igjen!

DSC_8743

Posted in Uncategorized | 9 Comments

Bryllups-sesong er en gledes-sesong!

I løpet av to måneder har vi vært i to brylluper.

Det er en tid for glede og familie. Gode stunder, smil og tårer.
Gledestårer. De er de aller beste…

God Sommer til alle bloggvenner!

 

SAM_3333xs

Posted in familie, ferie, foto, glede, gleder | Tagged , | 4 Comments

17 mai i Oslo sentrum

Garden_17mai

Det ble en så fin dag, 17. mai i år. Fri fra arbeid hadde jeg, det er jo ingen selvfølge i det yrket jeg har. Sola skinte, folk var i finstasen, og vi hadde det som mål å få med oss litt av barnetoget. Og det var akkurat det vi fikk til! Jeg tenker vi så 10-12 skoler, og det er akkurat passe.. så kom Kongens garde! Vi sto foran Stortinget, så vi fikk en feiende marsj! :-) Jeg blir alltid høytidsstemt av å høre korpsmusikk, og spesielt Gardemusikk!

Karl_Johan_17mai

Da Garden hadde gjort sitt kom det ridende politi som markerte slutten på barnetoget. Da fylles gatene på et øyeblikk og vi får litt mer plass til å bevege på oss! Mange marsjerte oppover etter politihestene i ren iver.

Speiling_17maiJeg er like fotogal på en 17 mai som på alle andre dager. Dette var et av de bildene jeg ble mest fornøyd med i år!

Blåser han en lang marsj i hele 17 mai, mon tro? ;)

 

Posted in carpe diem, fridag, glede, vår | Tagged | 13 Comments

En påskehilsen, eller er det en Palmehelgs-hilsen?

Nå er det liksom påskeferie.. mange har tatt mer enn ti dagers ferie, og de har dratt til hytter eller til utlandet..

Jeg har et annet forhold til Påsken, etter at jeg ble ferdig på skoler og begynte å jobbe som sykepleier. Påsken er mer en høytid der jeg jobber, der jeg får ekstra betalt for de røde dagene. De kronene ekstra som gjør at det ser ut som om sykepleiere og pleiere får bedre lønn enn de gjør, fordi vi jobber når andre har fri..

Neida, dette innlegget skulle ikke handle om arbeidstid og lønn, men skulle være en hilsen til dere andre bloggere. Så skulle jeg fortelle om hvordan jeg nyter timene og dagene jeg har fri, innimellom arbeidsdagene i påsken. For det blir selvfølgelig gode middager, soltimer på terrassen, en hyggelig tur i vårlige Oslo med omegn.. og jeg nyter det!

Og på jobben; nå er jeg tilbake i hjemmetjenesten, der jeg trives veldig godt. :-) Jeg trives med å ringe på dørklokker og si “Hallo, her kommer hjemmetjenesten! Jeg kommer for å hjelpe deg!” Og nesten alltid er det en som setter pris på besøket. :-)

Mellom besøkene får jeg frisk luft i nesa, av og til en solstråle som når nesa mi, og jeg smiler.

Ha en fin påske, for det skal jeg ha! :-)

påskecollage

 

Posted in Uncategorized | 5 Comments

Opprydding i tannrekka på gang!

Endelig har jeg tatt tak i noe jeg har hatt dårlig samvittighet for leeenge..

I en periode av livet nå har jeg nedprioritert enkelte ting, sånn som tannlege. Nei, det er ikke helt sant, for har noe vært vondt har jeg oppsøkt tannlege. Men nå har det ikke vært noe vondt, så et par jeksler har brukket og et par plomber har falt ut uten at det har vært vondt.

Så jeg har bare latt være å gjøre noe med det..

Til enkelte av mine nærmestes forferdelse når jeg har kommet til å fortelle det.

Men.. jeg har skjønt at dette går ikke i lengden, spesielt når jeg har mareritt om at flere tenner går i oppløsning.. ugh! :/

Det var en undersøkelse i vinter der det var en sammenligning at prisene hos tannlegene som gjorde meg litt mere interessert, og etter ennå litt mere overtaling har jeg åpnet munnen for en av disse tannlegene som har en snillere pris. Så nå reparerer han tann nr tre, og når den er ferdig med krone på, da kan jeg smile bredt igjen! :D

Tanken på å bleke samme tannrekke har også dukket opp, men først skal alle tennene bli hele!

Lurer på om det er bare meg som har en viss motvilje med å gå til tannlegen?

Posted in helse, tanker | Tagged , , | 8 Comments

Gammelt vennskap

.. ruster ikke!

I går fikk jeg en hyggelig melding fra en venninne. Hun skulle til Oslo, og lurte på om jeg hadde anledning til å møte meg. Tenk, så passet det! Jeg hadde fri etter arbeidshelg, så jeg plukket henne opp og så hadde vi en helt enkel lunsj på kjøkkenbordet hjemme hos meg.

Jeg ikke har sett på veldig lenge. Jo.. jeg har jo sett henne litt.. på Facebook. På bilder fra hverdagene hennes, så følger jeg med i hennes liv, likeså følger hun meg på samme book.

Men først når vi møtes, kan praten gå slik den gjorde i dag. Tiden forsvant, og plutselig hadde vi sittet der i flere timer. Tiden vi ikke har sett hverandre ble borte, og praten gled lett..

Jeg vet at jeg har en god venninde i henne som vil vare.

Slike møter gjør godt! :-)

Posted in carpe diem, glede | Tagged | 12 Comments